Arbeidsgrupper


Her er oversikt over godkjente arbeidsgrupper (klikk på tittelen for å få abstract) :

1.Landskapsspeil; identitet, bevegelse og sted
Organisatorer:
Tuva B. Broch, NIH (tuva.broch@nih.no)
Lena Gross, UiO (lena.gross@sai.uio.no)

Hegemonisk definerte landskap bidrar til å forme både menneskers mentale og fysiske bevegelsesmuligheter, følelser av tilhørighet eller eksklusjon. Samtidig kan (historisk) ladede landskap benyttes bevisst i folks eget identitetsarbeid, ved å inkludere eller ekskludere seg selv gjennom tilhørighet eller fremmedgjøring. Med andre ord kan også landskapets symbolske betydning få en signifikant rolle i menneskers identitetsarbeid, der de tar avstand eller søker nærhet til spesifikke sosiale verdier gjennom sine bevegelser.
Denne arbeidsgruppen søker bidrag som belyser hvordan landskap tillegges signifikant mening gjennom naturaliseringsprosesser. Særlig forhold der minoritetsbefolkningers (individer eller gruppers) opplevelser av landskap står i kontrast til majoritetsbefolkningens bruk og oppfatninger. Hvilken rolle spiller historisk fortid i nåtidens assosiasjoner og følelser knyttet til landskapet, og videre hvordan påvirker dette menneskers tanker og drømmer om fremtiden. Hvordan begrenser eller åpner landskap våre bevegelsesmuligheter, hvordan oppstår og reproduseres (raserelaterte) landskap og hvordan naturliggjøres våre omgivelsers symbolske kapital?
Bidrag knyttet til oppvekst, barn og unge er spesielt ønsket, men andre perspektiver er like velkomment.

2: Kontinuitet og endring i familieliv og foreldreskap i dagens Norge

Organisatorer:
Ingrid Smette, HiOA (ingrid.smette@nova.hioa.no)
Monica Five Aarset, HiOA (monica.aarset@nova.hioa.no)

I stortingsmeldingen om familie (meld. St. 24, 2015-2016) heter det at familien er «samfunnets sterkeste og mest grunnleggende sosiale fellesskap». Samtidig har det de senere årene skjedd store endringer i hvordan folk lever i familieliv og hva man legger i et godt foreldreskap. Familien er med andre ord en sentral arena for både (re)produksjon og endringer av kulturelle tradisjoner, normer, verdier, praksiser, subjektiviteter og personforståelser. Familie er en type ‘kulturelle systemer’ – de er bærere av en bestemt etikk og syn på verden – og de er både ‘models of’ og ‘models for’ for sosial handling (Geertz 1973).
Vi inviterer til presentasjoner som på ulike vis diskuterer forholdet mellom kontinuitet og endring i familie- og foreldrepraksiser i dagens Norge. Vi er interessert i bidrag som diskuterer foreldreskap og familie i lys av dimensjoner som generasjon, kjønn, klasse og etnisitet og som diskuterer temaer som for eksempel forholdet mellom familien og andre samfunnsinstitusjoner, brudd og kontinuitet i foreldrepraksiser, foreldre-barn-relasjonen eller relasjonen mellom kjernefamilie og storfamilie.
Spørsmål som vi ønsker belyst er: Hvordan forstår folk det de gjør som noe nytt eller som en videreføring av noe eksisterende? Hvilke dilemmaer og avveininger mellom ny og gammel praksis, nye og gamle idealer, forteller dagens foreldregenerasjon om? Hvordan kjønnes dagens foreldreskap og på hvilke måter representerer kjønningen brudd og kontinuitet? Hvilken betydning får sosial klasse for hvordan foreldreskap og familieliv utformes, og hvilke former for kontinuitet og brudd finner vi i ulike klassekontekster? På hvilke måter brytes minoritets- og majoritetsverdier mot hverandre i utforming av familieliv og foreldreskap?

3.SPOR: en utforsking av grenselandet mellom antropologi og arkeologi

Organisatorer:
Paul Wenzel Geissler, UiO (p.w.geissler@sai.uio.no)
Marianne Lien, UiO (m.e.lien@sai.uio.no)

Sosialantropologi og arkeologi har felles røtter, men med akademisk disiplinering har fagene skilt lag og har ikke vært naturlige referansepunkter for hverandre på lenge. I de senere år har vi likevel sett en oftest implisitt gjensidig tilnærming: Antropologiens selv-forståelse som humanistisk synkron samfunnsvitenskap er utfordret både gjennom økt oppmerksomhet om temporalitet og historie og gjennom økt interesse for materialitet og ikke-menneskelig agens. Arkeologi på sin side handler ikke lenger bare om fortiden og dens rekonstruksjon, og har i økende grad rettet sin oppmerksomhet mot nåtiden og fortidens fysiske tilstedeværelse, samt til de sosiale og performative dimensjoner som knytter seg til utgravings- og dokumentasjonspraksis. På denne måten har disiplinene kommet nærmere hverandre, men ofte uten egentlig å samarbeide.
Med denne arbeidsgruppen vil vi slå et slag for tettere teoretisk og metodisk samarbeid mellom sosialantropologi og arkeologi. Sammen er vi godt rustet for å utforske det 21. århundrets mangfoldige nåtider, ikke minst de som skapes av gamle sannheters sammenbrudd. Ved å trekke veksler på hverandres teoretiske og metodiske verktøy kan vi studere sedimenter av fortidens moderniteter og svunne forventninger, og avdekke konturene av nye skillelinjer i forhold til en omstridt framtid. Materialitet står nødvendigvis sentralt i en arkeo-antropologisk tilnærming : landskap, ruiner, skrot og sedimenter av ulike slag utgjør elementer av det vi generisk kan kalle spor (traces) – der nåtid løser seg opp i lag av fortid, og i knipper av drømmer som aldri ble virkeliggjort.
Vi inviterer med dette til disiplinær utroskap, og til å gjenoppfriske gamle slektsbånd mellom antropologi og arkeologi, både teoretisk og metodisk. Gjennom en etnografisk tilnærming til utgravinger og arkiver, samt gjennom antropologisk deltagelse og nærvær blant fortidens objekter, håper vi å berike antropologien og bidra til en fornemmelse av tid som både er politisk relevant og godt forankret i det 21. århundre.

4.Redningsantropologi
Organisatorer:
Frode Storås, UiB (frode.storaas@uib.no)
Åshild Sunde Feyling Thoresen, UiB (Ashild.Thorsen@uib.no)

‘Redningsantropologi’ er det blitt kalla når vi har prøvd å dokumentera kulturelle uttrykk som står i fare for å forsvinna. Film og video eignar seg særs godt til hjelp for slik dokumentasjon. I dag blir telefonkameraet brukt til å visa fram særsynte kulturelle fenomen, filma av deltakarar eller tilskodarar. You Tube er blitt ein referanse for kulturell kontinuitet/diskontinuitet.
Men kulturelle uttrykk endrar seg heile tida. Å dokumentera eitt fenomen, t.d. eit ritual, med filmkamera eller tekst, ‘frys’ uttrykket og representasjonsverdien utover den historiske hendinga kan problematiserast. Dei etiske utfordringane ved å filma og spesielt publisera online, identifiserbare personar frå feltarbeid, er eit tema som alltid vil vera aktuelt å problematisera.
Teknologien og Internett har gitt oss nye moglegheiter til dokumentasjon og formidling. Norsk Antropologisk Tidsskrift finnes no berre online og opnar for multimodale tekstar der levande bilde og lyd saman med ‘vanleg’ tekst kan bli til interessante publikasjonar.
Denne arbeidsgruppa tenker vi kan ta opp ulike sider ved det å bruka kamera på feltarbeid, om det er med telefon eller anna videoopptakar. Dei etiske utfordringane vil vera eit tema, men vi er meir ute etter moglegheitene teknologien no representerer.
Nokre praktiske råd til betre filmopptak, kan bli gitt til innlegg som har med filmeksempel, eller innlegg med idear til filmopptak.

5. ’Governance’: Helse og velferd som ‘ontologisk politikk’
Organisatorer:
Benedikte V. Lindskog, UiO (b.v.lindskog@medisin.uio.no)
Tone Sommerfelt, FAFO (Tone.Sommerfelt@fafo.no)

Lokale virkeligheter knyttet til helse og velferd er ofte dynamisk forbundet – og oppstår i møte med – nasjonale politiske og ideologiske prosjekter og globale utviklingsagendaer. Et fokus på denne dynamikken fordrer et metodologisk perspektiv der det globale allerede kan forstås som nedfelt i det lokale, hva Escobar (2001) beskriver som ‘the glocal’. I det globale utviklingslandskapet har det vært stor flyt av donorpenger og mange lavinntektsland har ønsket store helse –og velferdsintervensjoner velkommen. Innenfor dette landskapet av globale aktører, omfattende intervensjoner og internasjonal konsulentvirksomhet foregår det samtidig nasjonale politiske spill og legitimeringsprosesser. ‘Helse’, for eksempel, konstitueres som nasjonale prosjekter som et ledd i å styrke nasjonalstatens rolle, eller det regjerende politiske partis posisjon i samfunnet. Disse prosjektene, i likhet med nasjonens politiske utvikling, er alltid historisk konstituert. Til dette panelet ønsker vi bidrag med fokus på ulike former for styresett (’governance’); hvordan globale krefter påvirker, og til dels styrer, nasjonal sosialpolitikk og helseprogrammer, men også hvordan lokale virkeligheter og politiske interesser former disse programmene. Hvordan er ulike nasjonale helse –og velferdsagendaer knyttet til promotering av nasjonale ideologier og politiske endringer, samt legitimering av disse? På hvilken måte filtreres disse ideologiene og endringene inn i helse -og sosialpolitiske agendaer og initiativer? Hvordan forstås, omfavnes eller motstrides disse politiske agendaene og initiativene?
Med disse spørsmålene ønsker vi i denne arbeidsgruppa å se på hvordan helse og velferd som ‘ontological politics’ (Langwick 2011; Mol 2002; Law 2004) dras inn i pågående politiske og ideologiske agendaer og hvordan de er formet i motstand til eller parallelt med historiske øyeblikk og prosesser.

6. Barndom og samspelet mellom lov, tradisjon og fridom
Organisatorer:
Kjell Einar Barsnes, Sogndal kommune (kjellein@gmail.com)
Mari Rysst, HINN Lillehammer (mari.rysst@inn.no)

Disse tema ønskjer vi å forankre til knaggane «kunnskap», «tradisjon», ”kontinuitet” og ”endring”. I arbeidsgruppa vil vi jobbe med barndom i eit historisk og globalt perspektiv, der studium av forholdet mellom tradisjon, kunnskap, praksis og lovgjeving kring barns velferd i fleire land kan vere eit tema. På same vis er oppfostring og syn på kva som blir oppfatta som «barns beste» styrt av sosiale og tradisjonelle normer som varierer krysskulturelt, noko aktuelt lovverk retta mot barn, unge og deira familiar også er. Oppfostringa går i stor del føre seg utanfor det offentlege rom, i familiar og institusjonar. Korleis forholdet mellom familie og stat omtalast varierer også krysskulturelt og har sine referanserammer innanfor kultur og samfunn. I lys av desse forholda står vi i dagens Noreg overfor nye utfordringar i møte med migrantar, som ofte har eit anna syn på oppvekst, familie og barnas beste enn det som møter dei i Noreg. Eit relevant tema kan soleis vere korleis lovgjeving innan barnevern, opplæring, born og foreldre, er ei linse for å undersøkje korleis ulike lovsystem samhandlar med sosial praksis. Orienteringa kring borns velferd kan delast inn i ulike oppdragarstilar i familiar knytt til klasse og etnisitet, til barnevern i både eit minoritet- og et majoritetsperspektiv, til familieretta tenester/tiltak og borns utvikling. Underordna problemstillingar for arbeidsgruppa kan vere:
o På kva måtar har syn på barn og barndom utvikla seg i Noreg og andre land etter 1945, inkludert syn på hva som er «barns beste» både i den private og offentlege sfære?
o Kva kulturelle forståingar ligg til grunn for barneverntenester i Noreg og andre land?
o Korleis kan historisk litteratur belyse utviklinga av barns rettar, barnevernlov og barnevernpolitikk samt endringane i statskontroll av familiar i Norge og andre land?
o Korleis skiljer barnesentrerte og familiesentrerte tradisjonar seg, og kva følgjer får det for typen intervensjon som blir iverksett? Barnevern i eit minoritetsperspektiv kan vere ei aktuell tilnærming her.

7. Framtiders konstruksjoner og virkninger

Organisatorer:
Lorenzo Cañás Bottos, NTNU (canas.bottos@svt.ntnu.no)
Martin Loeng, NTNU (martin.loeng@svt.ntnu.no)

I en global kontekst av neoliberale og samfunnsmessige transformasjoner har uforutsigbarhet, ustabilitet, og framtidsfornektende idéer om “historiens slutt,” gjort seg merkbare i levde virkeligheter og i media. Dette gjør oss oppmerksom på hvor viktige og kraftfulle forhandlinger og konstruksjoner om framtider kan være.
Dette panelet søker etnografiske basert bidrag som tar for seg de flerfoldige måtene framtider blir visualisert, konstruert, fryktet, undertrykt og utøvd i ofte omstridte forhandlinger. Disse framtidene er del av forhandlinger i forskjellige sfærer, politiske, økonomiske, religiøse, nasjonale, så vel som på forskjellige tidsskalaer. I eksempler, fra nasjonsbyggingprosjekter og millenariske bevegelser, forestillinger om apokalypser og kriser, samfunns- og grønne bevegelser, til den merkbart økende ulikheten assosiert med rask vekst, ser vi at framtider er omstridte og kraftfulle samfunnsstørrelser. Vi er interessert i sammenligninger av forskjellige typer forestillinger og konstruksjoner som tar plass på forskjellige skalaer, fra store globale tidsrom, til organiseringen av hverdags- og overlevelsesstrategier, og hvordan slike framtider er forankret og konstrueres gjennom diskurser og praksiser. På hvilke måter fungerer fremtidsforestillinger som arbeidstegninger på sosial reproduksjon, og hvordan utøver disse framtidene agens i samfunn? Med dette panelet vil vi utforske hvordan forhandlinger om framtider også innebærer forhandlinger om det nåværende, om fortider og historiske narrativer.

8. Nasjonale fortellingers status i en global verden

Organisatorer:
Trond Berge, NTNU (trond.berge@svt.ntnu.no)
Martin Thomassen, NTNU (martin.thomassen@svt.ntnu.no)

I en global kontekst av nasjonale grenseoverskridende prosesser melder spørsmålet seg: Hvem er vi, egentlig! I skrivende stund (18.01.17) kan vi lese i «Klassekampen» om den danske venstresidens ønske om «å slå et slag for en positiv, utadvendt nasjonalisme». Noe Hadia Tajik – fra AP – langt på vei sier seg enig i: «Vi har ingenting å tjene på å holde oss unna det nasjonale». I denne forbindelse tar hun til orde for «inkluderende nasjonale myter»: «Vi må vise at det går an å være glad i lokalsamfunnene våre, landet vårt og verdiene våre, og samtidig være inkluderende.» Etter hva vi kan bedømme er det her snakk om en ny vektlegging av nasjonen og det nasjonale, noe som vi også kan spore i den dagsaktuelle debatten rundt regjeringens planer om å lage en liste over norske «kulturelle kanoner». I Frankrike skjer det i disse dager på sin side en perspektivendring i historieskrivingen ved toneangivende museer (Pompidou-senteret for kunst og kultur) bort fra metodologisk nasjonalisme mot større oppmerksomhet på betydningen av transnasjonale forbindelser, for med dette å «skrive» hele verden inn i det samme identitetsfellesskapet: “Our goal is to challenge our visitors long held understanding of modern art history, to challenge assumptions and stereotypes. We want to engage the public in the (global) complexity of the modern experience”.
Dette panelet søker bidrag som adresserer tilsvarende perspektivendringer med utgangspunkt i etnografisk materiale fra ulike deler av verden.

9.Bærekraftig antropologi: Hva er antropologiens motiver, relasjoner, grenser og vinninger?

Organisator:
Anne Sigfrid Grønseth, HINN Lillehammer (anne.gronseth@inn.no)

Antropologi arbeider i økende grad sammen med og praktiseres i en rekke varierende faglige sammenhenger. Det kan være innenfor ulike tematiske studier ved utdanningsinstitusjoner slik som utvikling- og menneskerettighetsstudier, helse og sosialfag, psykologi og adferdsstudier, arkitektur, kunst, lingvistikk og humanistiske fag, business og økonomi – eller innenfor multinasjonale korporasjoner, NGO’er, statsforvaltning, sykehus og andre arenaer for sosial velferd og omsorg. I mange ulike settinger kan antropologi være en kreativ oversetter og innovativ samarbeidspartner. Fagets hjørnesten ‘etnografi’ kan skapes og brukes i utvikling av arbeids- og profesjonspraksis, forskrifter og politiske dokumenter, grasrotdokumentasjon og nyhets journalistikk, og mye mer.
Denne arbeidsgruppen inviterer til å belyse og diskutere antropologiens involvering i nye samarbeidsformer og de nye kompleksiteter og relasjoner som hører med. Samtidig vil vi reflektere over hvorvidt slikt samarbeid er nødvendig og hvordan slikt samarbeid kan nyttegjøres for å sikre antropologi som en bærekraftig fagdisiplin i tiden framover. Vi spør hva er antropologiens relasjoner, grenser, motiver og vinninger; og hva er dets slagsider, etikk og problemer? Vi ber om bidrag som på ulike vis utforsker hva som danner grunnlag, kilde og nødvendige betingelser for en framtidig og bærekraftig antropologi i samarbeidende og sammenfiltrete relasjoner.

10.Om materialisering av minner i kulturarvsproduksjon
Organisator:
Gro Ween, UIO (g.b.ween@khm.uio.no)

Hvordan blir objekter, steder og praksiser del av lokal og global kulturarv?
Dette panelet innbyr til en komparativ utforsking av hvordan kulturarv produseres i form av kulturminner, verdensarv, museumsgjenstander, etnografiske samlinger og annet.
Som sosialt fenomen finnes kulturarv i mange former og definisjoner, fra private eiendeler med affeksjonsverdi og gjenstander i lokale museer til nasjonale minnesmerker og UNESCOs liste over verdensarv. I offentlighet, medvirker slike minnesprosesser ofte – gjennom sitt materielle uttrykk – til å «naturalisere» bestemte fortider og versjoner av sosial orden. Produksjonen av kulturarv og virkningen av å definere noe på en slik måte, forstås her som deler av dynamiske politiske felt.
I dette panelet oppfordrer vi til å «gå bak» minnes- og kulturarvproduksjon som materielt sluttprodukt. Fokus kan være på praksiser hvor minner skapes, og de sosiale, kulturelle, økonomiske og politiske bestanddelene av slike prosesser. Hva innebærer det for «opprinnelseskulturer» at deler av deres materielle livsverden er tatt ut av en form for sirkulasjon og plassert inn i en annen, som for eksempel som etnografiske museumsgjenstander? Hvilke historier fremheves, og hvilke ignoreres eller fortrenges? Hvilke muligheter for identitetspolitikk og motstand åpnes eller lukkes når steder, gjenstander eller praksiser i lokal bruk defineres som nasjonal eller global kulturarv?

Print Friendly, PDF & Email