Temaomtale


En av antropologiens styrker er dens nedenifra-opp perspektiv og sammenlikning på tvers av kulturer og situasjoner. Gjennom forsøk på å forstå andres konkrete erfaringer er det et mål å oppnå en sensitiv forståelse av mangeartede og skiftende virkeligheter. Slik bidrar antropologien til å stille spørsmål om virkelighetsforståelser som bygger på «evidens» og oppdagelse av «fakta». Antropologer har i varierende grad sett på historie som et område for kunnskap om det bestående. Kunnskap om «tradisjonelle» livsformer og ”fortid” kan imidlertid bidra til å gi oss innsikt og retning for utforming av moderne livsformer. Sammen med reflektert kontekstualisering og et nedenifra-opp perspektiv på både menneskelig erfaring og institusjonell makt, kan antropologien bidra med kunnskap om hvordan rammer for medmenneskelig sameksistens kan formes i framtiden. Det siste er også av betydning for utvikling av nye analytiske begreper og teoretiske forståelsesmåter. At antropologer forsøker å innbefatte både fortid, nåtid og framtid i sine studier, er ikke minst viktig med tanke på at antropologiens interesse for grupper og individers subjektive håndteringer av større sosiale systemer også innebærer kulturell kritikk, f.eks. med tanke på maktstrukturer i et samfunn.

Med dette som bakteppe ønsker Årskonferansen 2017 å stimulere til at blikk rettes mot hvordan nåtid er forankret i fortid, og hvordan nåtid kan forstås i lys av fortid. Samtidig oppfordrer vi til at antropologien også må bidra til analyser som peker framover mot nye former for menneskelig sameksistens, for eksempel til pågående eller mulige transformasjoner av sosiale og symbolske praksiser og materielle forhold. Å synliggjøre muligheter og begrensninger i forming av sosialt liv, og begrepene vi forstår dette gjennom, kan utføres i gjensidig erfarings- og kunnskapsutveksling mellom antropologer som arbeider i ulike forvaltningskanaler, skole- og utdanningsløp, praksis- og forskningsfelt.

Årets konferanse åpner for diskusjoner om hvordan, hvorvidt og når forståelse av fortiden kan gi fruktbar innsikt og retning for nåtiden og framtidens menneskeliv. Hva er begrensninger og potensialer for de hovedtilnærminger som er utviklet så langt? Hvordan kan etnografi og begreper utviklet i studier av ‘tradisjonelle samfunn’ gjøres fruktbare for å forstå moderne fenomener og menneskeliv? Er det marginale strømninger som bør revurderes og gi inspirasjon? Hva er de vanskelige antropologiske spørsmålene som står ubesvarte?

Konferansen søker å sette lys på overordnete temaer som:

Makt, gjennom studier av relasjoner mellom lokale, transnasjonale og globale strukturelle hierarkier og institusjoner (klasse, kjønn, etnisitet, rase, kaste-hierarki) sammen med nye politiske kollektiver og handlinger.

Produksjon og konsum gjennom studier av former for resiprositet, kommodifisering, appropriering, peasantsproduksjon, og moralske økonomier, samt forsøk på å vikle ut neoliberalisme og globalt marked gjennom undersøkelser av sosiale praksiser, dele-økonomi, og tilgang til naturressurser.

 

Slektskapstudier i alt fra sosiale identiteter, post-nasjonale konflikter og interne relasjoner innenfor politiske enheter, til å utfordre og kritisere ideologier, normative ideer og asymmetrier i reproduktiv teknologi.

Religion og dens institusjoner i en konfliktfylt verden gjennom studier av hvordan religion skaper meningsfulle sosiale relasjoner, hvordan religiøs tilhørighet påvirker politisk identitet, hvordan religion intensiverer konflikter og kulturell variasjon, og hvordan relasjonen er mellom religion og vitenskapelig kunnskap på dagens globale scene.

Omstridt kunnskap og etisk håndtering av kunnskap gjennom hvordan denne produseres, distribueres og håndteres av hvem og for hvem. Vi ser etter former for overføring av kunnskap i tråd med antropologisk tradisjon og dets interesse for konstruksjon av historier og narrativer i muntlige kulturer og skriftlige kilder. Samtidig spør vi om hva slags kunnskap antropologer kan skape i dag, og hvordan andre disipliner og fagfelt relaterer seg til antropologisk kunnskap?

Forestillinger om natur og relasjoner mellom natur og mennesket gjennom studier av ulike normative systemer, språk, teknologier og materialitet.

Utnyttelse av arbeid og arbeidskraft gjennom studier av hvordan arbeid er oppfattet og erfart av sosiale aktører i deres hverdagsliv sammen med et fokus på arbeid i seg selv; som institusjon, de lover og økonomiske interesser som regulerer arbeid og den innflytelse arbeid har på samfunnet. Med et globalt neoliberalt arbeidsmarked som bakteppe inviterer vi til å stille spørsmål om begrepet om menneskelig verdighet i et sammenliknende og historisk perspektiv.

Gjennom nevnte temaer og spørsmål, sammen med andre som deltakerne tar fram, ønsker vi at konferansen til sammen skal belyse hvordan fortiden gir innsikt og spiller inn i forming av nåtidens og framtidens antropologi, og de samfunn vi lever i. Med dette søker vi samtidig å inspirere til spørsmål og refleksjon over hvordan vi erverver kunnskap og hvilke former for kunnskap som trengs for å skape medmenneskelige samfunn og sameksistens. Med en slik målsetting ønsker vi velkommen antropologer i ulike posisjoner og yrkesfelt som sammen kan bidra til å forankre antropologien i vår stadig skiftende nåtid og framtid som kommer.

Print Friendly