• 

Konferanser / 13. Medieforskerk... / Grupper og abstr... / Gruppe 1: Digitale medier

Skriv ut siden

Last ned som PDF

Konvergens som journalistisk praksis – en studie av journaliststudenters bruk av flermediale presentasjonsformer i nyhetsjournalistikk.

Elsabeth Frey og Anne Hege Simonsen, HiO.
Paperet bygger på en undersøkelse av hvordan førsteårsstudentene ved Journalistutdanningen, Høgskolen i Oslo, benyttet seg av flermediale presentasjonsformer i kurset ”Nyheter på nett”, et kurs som gikk over seks uker våren 2008. Kurset var delt i to, der en del av oppgavene var fri nyhetsproduksjon, mens andre del var knyttet til en bunden gruppeoppgave med noen formmessige pålegg. Empirisk har vi sett etter nettspesifikke og flermediale uttrykk. Hvilken betydning får det at studentene blander metoder og presentasjonsform som har vært oppfattet som mediespesifikke elementer? Vi har sett spesielt på studentenes bruk av nærvær, i tekst, lyd og/eller levende bilder. Når finner vi nærvær? Hva slags nærvær finner vi? Hva har nærvær å si for kildeuniverset studentene benytter seg av? Hvilken betydning har det for eventuelle sjangerendringer på nett? I denne delen av analysen trekker vi inn litteratur om journalistiske sjangre, særlig om reportasje og reportasjeelementer. Videre er studentenes resultater sammenstilt med nyere undersøkelser om nettjournalistikk, særlig Martin Engebretsens funn slik de er presentert i ”Digitale diskurser” 2007. I tillegg er resultatene analysert på bakgrunn av utsagn fra aktører i norske nettaviser som underviste på kurset i nettjournalistikk. Vi sammenlikner også våre funn med en egen undersøkelse av et utvalg norske nettaviser. Undersøkelsens formål er å se om og hvordan studentene utnytter mulighetene som digitale medier gir. Vi har valgt å konsentrere oss om journalistiske praksiser, slik de kommer til uttrykk i en læringssituasjon preget av konvergens.

Kan struktur-aktør teorien forklare IKT mediert relasjonell koordinering?

Inge Hermansrud, HIHM.
I dette paperer vil jeg ta utgangspunkt i teorien om struktur – aktør (Giddens 1984) og diskutere om og evt. hvordan personlig IKT mediert koordinering kan forklares ut fra struktur – aktør teori. Den organisasjonssosiologiske tilnærmingene, med Orlikowski i spissen, har fra starten av arbeidet med å beskrive strukturering i organisasjoner gjennom de fortolkningsprosesser, de ressurser som mobiliseres og de normer som utvikles i organisasjonen knyttet til IKT bruk og koordinering (Orlikowski og Robey 1991, Yates og Orlikowski 1992, Im, Yates og Orlikowski 2005). De senere år har også fokus på genres og genres systemer opptatt disse forskerne (Yates og Orlikowski 1992, Im, Yates og Orlikowski 2005). Genre tilnærmingen setter et fokus på hvordan organisasjonsmedlemmer midlertidig i konkret arbeidssituasjon organiserer sitt arbeid basert på IKT og hvordan rutineoppgaver utløser et fast sett av kommunikative handlinger (eksempelvis når man skal lyse ut en stilling). Fordelen med struktur – aktør basert organisasjonssosiologiske forskningen er at den særlig fanger opp de kognitive strukturer forbundet med IKT bruk i arbeidet (Fulk, Schmit og Rye 1995). Men hva med situasjoner der deltakerne arbeider sammen over lang tid med sammensatte problemer hvor individenes kjennskap, tillit og gjensidighet til hverandre tydeligere viser seg å ha betydning (Gittel 2002). Kan teorien om struktur – aktør forklare slik relasjonell koordinering?

Fildelingsforståelse. Platebransjen og akademia.

Jan Frode Haugseth, NTNU.
Både platebransjen og akademia har i flere år forsøkt å forstå bakgrunnen for fildeling. Men mens platebransjen har vært motivert av ønsket om å gjenopprette omsetningen fra gullalderen på nittitallet, har har i hvert fall deler av akademia i større grad vært opptatt av forstå fildelingsfenomenet i et mer positivt lys. I dette paperet kommer jeg til å kort kritisere platebransjens strategier ovenfor fildelere, samt presentere og kritisere to av de mest refererte artiklene som omhandler fildelere og fildeling, og til slutt etterspørre sosiologisk teori/forskning som inkluderer nye fildelingsformer som har kommet de siste årene.

Digital kommunikasjon i tjenesteformidling – konstruksjonen av Minside.

Jens Petter Madsbu, HIHM.
I dette paperet vil jeg fokusere på den offentlige digitale tjenesten Minside, nærmere bestemt på Minsides innledende fase. Jeg vil konsentrere meg om starttidspunktet for konstruksjonen av den offentlige digitale tjenesten Minside, og vise hvordan dette også er starttidspunktet for konstruksjonen av et sosialt nettverk. Valget av fokus på den innledende fasen av Minside har en kronologisk begrunnelse – jeg ønsker å begynne med starten. Det handler om dannelsen av et sosialt nettverk som skal overbevise andre om at Minside er en god ide. Nettverket utøver ulike former for overtalelse og bruk av makt, og de utøver ulike strategier for å etablere allianser og skaffe seg medspillere. På mange måter handler dette om relasjonen mellom det teknologiske og det ikke-teknologiske. Jeg vil i paperet ta utgangspunkt i et sett begreper hentet fra M. Callons ”Translasjonssosiologi” (Callon 1987), for å kunne gi en beskrivelse og tolkning av det som skjedde i Minsides innledende fase.

Lenkeretorikk i nettaviser.

Magne Lindholm, HiO.
De prinsipielle skilnadene mellom webtekster og trykte tekster ble grundig drøftet i bølgen av hypertekstbøker på begynnelsen av 90-tallet. Siden den gang har tekstmassen i verdensveven eksplodert. Det er etablert solide språklige praksiser, som ikke var der da denne tidligere teorien ble utarbeidet. Dermed har man fått grunnlag for å etablere teori som ikke bare dreier seg om muligheter, men som kan prøves opp mot praksis. Her i landet har dette særlig skjedd med utgangspunkt i språklig diskursteori.

I min artikkel stiller jeg spørsmålet om det er mulig å etablere en retorisk basert teori for hypertekst, med utgangspunkt i denne språklige praksisen. Det sentrale element i analysen er det fast kodete lenkespranget. Lenken er det nye elementet som skiller hypertekst fra annen tekst. Det fører ikke bare til at tekster knyttes sammen i nettverk. Lenken fungerer også som et nytt retorisk virkemiddel. Men hvordan brukes dette virkemidlet? Brukes det til å styrke logos, eller kan det også brukes til å bygge opp nettskribentens ethos? Kan man snakke om pathos i lenkestrukturer? Hvilken betydning har det at lenken er synlig i teksten uansett om den blir brukt eller ikke? Gir det mening å etablere en figurlære for ulike lenkestrategier?

Dette er noen av de spørsmålene det er naturlig å stille når man skal studere lenkebruk i lys av retorisk teori. Artikkelen vil selvfølgelig gå ut over de nevnte grunnbegrepene, og trekker veksler på nyere retorisk teori. Her vil jeg legge særlig vekt på resonansprinsippet. Artikkelens formål er å være utprøvende og teoribyggende. Det viktigste kildematerialet er norske nettaviser.

Domestication of innovations – the Internet in the mass media.

Per Hetland, NIFU-STEP.
Expectations are significant for the diffusion of innovations. These expectations mobilize resources in narratives about opportunities and risk. These narratives also exert a performative force; they spur different actors into the process of making technology their own – thereby contributing to the domestication processes of innovations. Narratives about hope and promise shape the pro-innovation position, while narratives about risk and anxieties shape the control position. This paper studies narratives about the Internet in the Norwegian press during the period 1995 to 2006, and how framing devices and positions change over time. The study supports three general conclusions: (1) the expectancy cycles for the Internet in the mass media fluctuate in a manner that is comparable with the stages in the innovation–decision process; (2) through the different stages of the expectancy cycles, metaphor usages move from visions to daily experience; and (3) the pro-innovation position tries to overcome resistance and to promote cooperation, while the control position promotes individual, social, technological and institutional control.

The Middle East Game – an analysis of Peacemaker.

Rune Klevjer, UiB.
Peacemaker is a turn-based strategy game that simulates the conflict between Israel and the Palestinians. The player can choose to play either as the Palestinian President or as the Israeli Prime Minister, and the goal of the game is to establish peace under a two-state solution. The central challenge for the player is to make step-by-step progress towards peace while balancing the various conflicting factions and interests. The analysis will address how Peacemaker uses and diverges from the typical conventions of system simulators and strategy games, and how it compares to other political conflict simulator games, especially its historical predecessors Balance of Power (1985) and Hidden Agenda (1988). In what way is the game’s interpretation of the political situation and the political process shaped by established generic conventions? What is PeaceMaker’s political message?

Nyheter på nettavisenes førstesider.

Øystein L. Pedersen Dahlen, HiV.
Dette er en analyse av førstesidene til nettaviser, med vekt på det som faller innenfor nyhetssjangeren. Som ved førstesider i aviser og innledningen til nyhetssendinger på TV og i radio, er målsetningen på nettavisenes førstesider å tiltrekke seg publikum – fange deres oppmerksomhet. I aviser og radio og på TV blir de enkelte sakene brukt for å selge en hel pakke: en avis eller et nyhetsprogram på TV eller radio. De enkelte sakene på nettavisenes førstesider må imidlertid selge seg selv. Hvert enkelt innslag må ha en førstesidehenvisning som tiltrekker seg oppmerksomhet fra leserne. Det må skapes en forventning hos leserne, som er høy nok til at de velger å klikke seg inn på hver enkelt artikkel.

Førstesidene til de tre (fire) mest brukte nettavisene i Norge er undersøkt og analysert. Dette er VG Nett, Dagbladet.no og TV2 Nettavisen (som etter at jeg gjorde min første empiriinnsamling har skilt lag). I tillegg har jeg sett på de to mest brukte britiske nettavisene, BBC Online News og Guardian Unlimited. Jeg har samlet inn empiri i 2005 og 2008 og sett på den generelle utviklingen av nettavisenes førstesider og hvordan de presenterer politiske nyheter på førstesidene.

Jeg ser på teknikkene som brukes for å tiltrekke lesere og hvordan de enkelte henvisningen blir oppdatert og endret. Rask oppdatering synes å være viktigere for de store, norske nettavisene enn for de store, britiske nettavisene. Bruk av presens og andre teknikker for å vise at de som omtales skjer i tilnærmet nåtid, er derfor ofte fremtredende på de norske forsidene. Informasjon om trusler eller informasjon om kommende begivenheter er også med på å gi et inntrykk av å kunne følge en del begivenheter på tilnærmet direkten. Det å skape usikkerhet eller å skape nysgjerrighet for hva den linkede artikkelen handler om, er andre teknikker som brukes for tiltrekke lesere (eller seere).

Musikk og moral i kommunikasjonssamfunnet.

Hendrik Storstein Spilker, NTNU.
Paperet er et forsøk på å samle sammen en del tråder fra forskningsprosjektet ”Pandoras iPod: Musikk og moral i informasjonssamfunnet”, en bredt anlagt undersøkelse av utviklingen innenfor digital musikkdistribusjon med utgangspunkt i norske forhold. Pandoras iPod er det vi kan kalle en mange åsteds-studie, og paperet ser på fremvoksende praksiser og moralkonstruksjoner hos seks ulike berørte grupper: ”Folk flest”, digitale aktivister, musikkindustrien, artistene, teknologiindustriene og myndighetene. En sentralt poeng i fremstillingen vil være å komme bak ”nedlastingskrigen” til en avdekning av alle de små dramaene, endringene, ambivalensene, kreativiteten og usikkerheten som har blitt produsert.

If a song could get me you. Will users and operators hit the groove?

Wenche Nag, Telenor.
It has been nearly a decade since Napster stirred the music industry with its filesharing service allowing people to easily share mp3 files with each other online. Since then, the music market has been a rather chaotic space. The users have embraced the digital means and modes of music distribution and consumption. New players, including mobile operators and software providers, have entered the stage. The independent sector has expanded due to reduced production and distribution costs. Finally, also the major labels are changing their tune, expressing a more open and innovative approach to the possibilities provided by digitalisation.

The paper will elaborate on four modes of music discovery: (i) self-initiated discovery, (ii) social circle disocvery, (iii) discovery at music events and locations and (iv) random discovery. The discovery modes will be discussed in the perspective of large scale and small scale sharing. The paper will end with a discussion on future business models and revenue sources for a music industry which acknowledges the increased power of the music consumer.

R&Is user study revealed that music has high emotional and social value and lower economic value. Still, there is a a higher willingness to pay for a physical cd than for a digital file. Furthermore, the closer the consumer feel to a band, the more inclined she is to pay for its releases. The digital music collections are valued for their navigation functionality and the ability to carry the whole music collection on the move. While the music addicted consumers prefer to have a dedicated portable player for music on the move, the less addicted are more open to use their mobile phone for the purpose.

13. Medieforskerkonferansen, 30. - 31. oktober 2008