NEON 2018 – Call for papers


NEON-konferansen er et forum for diskusjon, samarbeid, ideutveksling og deling av forskningsresultater. Her møtes forskere og praktikere rundt tema som organisasjon, organisering, ledelse, strategi, endring og innovasjon.

I årets konferanse vil vi invitere til refleksjon og dialog om forholdet mellom innovasjon og organisasjonsforskning. Hva kan innovasjonsforskningen tilføre organisasjonsfaget? Og hva er organisasjonsforskningens bidrag på innovasjonsfeltet? Hvilke implikasjoner har det økte fokuset på innovasjon i forskningspolitikken og for studier av organisasjoner? Hva hemmer og fremmer innovasjon? Hvordan kan vi forstå ulike aktørers roller i innovasjonsprosesser? Hvilken rolle spiller struktur og kultur – og hva betyr ledelse? Hvordan kan vi forstå implementering og spredning av innovasjoner i og mellom organisasjoner? Hva er virkningene og konsekvensene? Er innovasjon alltid bra og for hvem? Hvordan får vi til innovasjon som er demokratisk, etisk og bærekraftig?

Vi ønsker forslag til papers til følgende tracks/temaer:

1. Ledelse, aktørskap og verdiarbeid i organisasjoner. Institusjonelle perspektiver

Offentlige, kommersielle og ideelle virksomheter står overfor omstillinger som kan innebære at institusjonaliserte praksiser, samhandlingsmønstre, avtaler og kompetansegrunnlag utfordres. Selv om enkelte endringer ligger utenfor virksomhetens kontroll, vil spørsmål om handlingsrom og aktørskap like fullt være kritiske for en nyansert analyse og forståelse av slike omstillingsprosesser.

Institusjonell teori har en de siste tiår sett en revitalisering av teoretiske perspektiver som i sterkere grad vektlegger aktørskap ved institusjonell endring eller fortolkning og oversettelse av institusjonelle logikker. I en skandinavisk tradisjon supplerte begrepet om translasjon  tidlig det neo-institusjonelle perspektivet (Brunsson & Sahlin-Andersson, 2000; Sahlin-Andersson, 1996), mens man i det senere i økende grad vektlegger forhandling og hybridisering i tillegg til motstrid i møte med ulike institusjonelle logikker. Det siste tiåret har flere argumentert for at arbeid og intensjonell praksis i sterkere grad trekkes inn i studer av institusjonell etablering, vedlikehold og omstilling (Barley & Kunda, 2001; Lawrence & Suddaby, 2006). Institusjonelt arbeid som perspektiv har virket som katalysator for stadig identifisering av former for institusjonelt arbeid (Brown & Toyoki, 2013; Gehman, Trevino, & Garud, 2013; Kraatz, 2009; Phillips & Lawrence, 2012). I disse ulike tilnærmingene inngår verdier som et sentralt begrep, da det synes å være uløselig knyttet til selve det institusjonelle perspektivet.

Denne sesjonen inviterer ulike bidrag som tematiserer etablering, vedlikehold og omstilling av institusjoner, med et særlig fokus på verdiers betydning. Dette kan skje gjennom bidrag som vektlegger «agency/embedded agency» (Battilana & D’Aunno, 2009), institusjonelle logikker (Thornton & Ocasio, 2008) eller ulike former for institusjonelt arbeid (f eks oversettelsesarbeid, verdiarbeid, identitetsarbeid, emosjonelt arbeid osv) som analytisk verktøy.

 

Form:

Paperbasert med respons og faglig diskusjon

Aktuelle referanser/litteratur:

Barley, S. R., & Kunda, G. (2001). Bringing work back in. Organization science, 12(1), 76-95.

Battilana, J., & D’Aunno, T. (2009). Institutional work and the paradox of embedded agency. In T. b. Lawrence, R. Suddaby, & B. Leca (Eds.), Institutional work: actors and agency in institutional studies of organizations (pp. 31-58). Cambridge: Cambridge University Press.

Brown, A. D., & Toyoki, S. (2013). Identity work and legitimacy. Organization Studies, 0170840612467158.

Brunsson, N., & Sahlin-Andersson, K. (2000). Constructing organizations: The example of public sector reform. Organization studies, 21(4), 721-746.

Gehman, J., Trevino, L. K., & Garud, R. (2013). Values work: A process study of the emergence and performance of organizational values practices. Academy of Management Journal, 56(1), 84-112.

Kraatz, M. S. (2009). Leadership as institutional work: A bridge to the other side. Institutional work: Actors and agency in institutional studies of organizations, 59-91.

Lawrence, T., & Suddaby, R. (2006). Institutions and institutional work. In S. R. Clegg, C. Hardy, T. Lawrence, & W. R. Nord (Eds.), The SAGE handbook of organization studies (2nd ed., pp. 215-254). London: SAGE.

Phillips, N., & Lawrence, T. B. (2012). The turn to work in organization and management theory: Some implications for strategic organization. Strategic Organization, 10(3), 223.

Sahlin-Andersson, K. (1996). Imitating by editing success. The construction of organizational fields and identities.

Thornton, P. H., & Ocasio, W. (2008). Institutional logics. The Sage handbook of organizational institutionalism, 840, 99-128.

 

Ansvarlig:

Harald Askeland, Professor, VID Vitenskapelige høyskole, harald.askeland@vid.no

2. Coworking i det nye arbeidslivet – arena for studier av organisering, ledelse, innovasjon og bærekraft

I «det nye arbeidslivet» med økende grad av frilansing, fleksibel tilknytning og digitale nomader vokser det fram nye former for organisering av arbeid og arbeidsplasser. Kontorfellesskap, samlokalisering, coworking space: uavhengig av hva det kalles så har slike løsninger økt i utbredelse og popularitet i løpet av det siste tiåret (Gandini, 2015, Andersen og Hoff, 2016), både i Norge og internasjonalt. I dette «nye arbeidslivet», og knyttet til framveksten av delingsøkonomi, behovet for nye og bærekraftige løsninger på økonomiske, miljømessige og sosiale utfordringer forsøker en voksende coworking- bevegelse å definere et skille mellom det rent kommersielle kontorutleiemarkedet (infrastructure coworking space (Ivaldi et al., 2018)) og de genuine coworking-verdiene som handler om samarbeid framfor konkurranse, åpenhet og deling, mangfold og innovasjon (network coworking spaces (Ivaldi et al., 2018, s. 228)).

Potensialet i coworking space’ene grunner seg i tette relasjoner, høy grad av tillit, korte kommunikasjonslinjer og fysiske fasiliteter som både stimulerer og tilrettelegger for samhandling (Ivaldi et al., 2018).  Ett anvendt rammeverk for studiet av coworking er samspillet mellom det fysiske stedet, fellesskapet og det fasiliterte sosiale miljøet (physical space – community- facilitated social environment, (Fuzi 2016)).

I noen coworkinger finnes det en leder som fasiliterer samhandling mellom medlemmene (Spreitzer et al., 2015). Mer typisk er det likevel at samhandlingen mellom leietakerne er selv-generert, og at samarbeidet og innovasjonene som eventuelt springer ut av dette skjer mer spontant (Capdevila, 2013; Ivaldi et al., 2018).  Spørsmålet om betydningen av top-down/bottom-up tilrettelegging og fasilitering for samarbeid står sentralt i dette feltet.

Det urbane coworking-konseptet og -begrepet har i løpet av de siste 10 årene også inntatt rurale strøk som Norge. Siden forskningslitteraturen generelt oftest omhandler coworking spaces i større byer i Europa og USA (Fuzi, 2016), mangler det forskning på hvordan slike miljøer fungerer på mindre steder. Det finnes også lite forskning som fokuserer spesielt på de bevisste, planlagte fasiliterte prosessene som kan finne sted i coworking spaces (Liimatainen, 2016, s. 115). Det er en gryende interesse og pågående forskning i Norge og Norden, men foreløpig er lite publisert. Ingen studier adresserer noe om hvordan man aktivt bygger inn nettverkseffekter gjennom planlagte, bevisste prosesser rundt utvikling og drift av coworking-spaces, og tema som bærekraftighet er ikke funnet berørt (Rubach, 2018).

Coworkingfeltet innbyr til studier med mange ulike teoretiske tilnærminger. I denne sesjonen ønsker vi konseptuelle og empiriske bidrag som identifiserer paradokser og dilemmaer bedrifter og coworking-ledere møter i sitt arbeid med eksempelvis strategi, innovasjon, styring og ledelse, samt bidrag som viser hvordan dette håndteres.

Eksempler på tema er:

  • Hvordan utfordres forståelsen av organisasjon av coworking-konseptet? Gammel vin i nye flasker?
  • Spenninger mellom samarbeidsbasert innovasjon og opparbeidelse av nye ferdigheter på den ene siden og hensynet til egen lønnsomhet, effektivitet og prestasjoner på den andre.
  • Hva innebærer coworking-ledelse? Hvordan fasiliteres prosessene i en organisasjon av frittstående deltakere?
  • Hvilke synergier oppstår, og hvordan?  Under hvilke forutsetninger oppstår innovasjon?
  • Hva betyr mangfold for innovasjon? Hva betyr fasene bedriftene er i?
  • Hva som bør vektlegges med hensyn til tilbud, til ulike bransjer, ulik størrelse og modenhet, type bedriftsmodeller, verdier og holdninger etc.
  • Hva må vektlegges når man velger hvem som skal få leie seg inn i ulike typer coworkinger?
  • Hva er rural coworking?
  • Hvordan utvikles bærekraftige, nettverksbaserte coworkinger? (En bærekraftig bedriftsstrategi innebærer en strategi hvor prinsippene for bærekraft er integrert i kjernen av bedriftsstrategien til organisasjonen. Disse prinsippene inkluderer langtidsperspektiv og et bredere syn på verdiskaping så vel som erkjennelse av økologiske grenser og sosiale forpliktelser).

 

Referanser:

Andersen, T. & Hoff, E.  (2016). Bedre sammen? Samlokaliseringer som virkemiddel for utvikling av kulturelle næringer. (Kunnskapsverket notat nr. 06-2016). Lillehammer: Kunnskapsverket

Capdevila, I., 2013. Knowledge dynamics in localized communities: Coworking spaces as microclusters. Available at SSRN 2414121.

Fuzi, A., 2016. Space for creative and entrepreneurial activities? Coworking spaces in the entrepreneurial landscape of an economically challenged region. (PhD thesis). Cardiff:  Cardiff Metropolitan University

Gandini, A., 2015. The rise of coworking spaces: A literature review*. Ephemera, 15(1), 193.

Ivaldi S., Pais I., Scaratti G., 2018. Coworking(s) in the Plural: Coworking Spaces and New Ways of Managing. In: Taylor S., Luckman S. (eds) The New Normal of Working Lives. Dynamics of Virtual Work. Palgrave Macmillan, Cham

Liimatainen, K., 2015 Supporting Inter-Organizational Collaboration in Coworking Clusters: The Role of Place, Community and Coordination. Master thesis. Espoo: Aalto University

Rubach, S., 2018. KlyngECOworking – samlokalisering med klyngeeffekter. Østfoldforskning. OR.09.18.


Form:
Her er åpent både for forskningspaper og praktiske case. Siden dette er relativt nytt felt, kan det være fint å åpne også for praktikeres erfaringer, samt masterstudenter med relevant tematikk.

Ansvarlige: Synnøve Rubach (Østfoldforskning), Gunnar Andersson (Høgskolen i Østfold), Torhild Andersen (Østlandsforskning).

Formålet med sesjonen er å bygge nettverk mellom forskning og praksis på feltet, å utvikle nye nasjonale (og internasjonale) forskningsprosjekt og på sikt bok om coworking-ledelse.

3. Against innovation

Theme: During the last few decades, «Innovation» has, like «entrepreneurship», become one of the panaceas of our time. In most cases, the discourse is entirely positive towards these concepts – it is as if «innovation» (as well as «entrepreneurship») per se is something indisputably good. On this backdrop, we think the time is ripe to explore the darker sides of and negative consequences from «innovation» (and «entrepreneurship»). We welcome especially contributions that explicitly argue against «innovation» (and/or «entrepreneurship») – as concepts, phenomena or discourses.

Form: Paper based presentations (papers should preferably be circulated in advance of the conference; papers in English or any Scandinavian language are equally welcome). Nevertheless, contributions to the debate that do not rest on any paper are also welcome.

Session chairs: Anders Örtenblad, Professor of Organization and Leadership: anders.r.ortenblad@nord.no; Jill Beth Otterlei, Associate Professor: jill.b.otterlei@nord.no

Publishing: There is already a book proposal for a book (in English) on this theme (Ed.: Anders Örtenblad), in which there may be space for one or a few new contributions. In case there is a huge interest in this session, then we would definitely consider to put together an another anthology, in English or Norwegian, containing papers submitted to this session.

4. Organisasjonsfagdidaktikk

“Undervisning i organisasjon- og leiing” heir fleire gonger vore tema på NEON-dagane (2006, 2008, 2011, 2012, 2013, 2014, 2016). Vi inviterer til dette også under konferansen i Lillehammer 2018.  Papers og andre faglege innspel under den breie innfallsvinkelen ‘organisasjonsfagsdidaktikk’ er velkomne.

Dette er ein papersesjon. Bidraga kan spenne vidt, men bør grunnleggjande handle om korleis vi formidlar dei innsiktene fagområdet organisasjon og leiing forvaltar. Det kan handle om formidling av etablerte omgrep og tenkjemåtar, men også om korleis ny forsking om organisasjon og leiing blir gjort kjent for studentar, ålmenta og praktikarar.

Bidraga kan altså handle om undervisning for ulike målgrupper, om undervisningstekstar og om populærvitskapleg formidling. Sesjonen er open både for  teoretiske refleksjonar og empiriske arbeid, døme på undervisningsopplegg og evaluering av undervisningsopplegg. Vidare inviterer vi til innlegg som rettar søkelys på pedagogiske og didaktiske utfordringar i organisasjonsfaga, eller på alternative framgangsmåtar i handtering av slike utfordringar.

 

Øyvind Glosvik, dr.polit, dosent, Høgskulen på Vestlandet, campus Sogndal/Førde, oyvindgl@hvl.no

Åge Gjøsæter, dosent, Høgskuen på Vestlandet, campus Haugesund, age.gjosaeter@hvl.no

5. Organizing for sustainable innovation - The role of time in organization change- and innovation processes

The track aims to highlight the role of time and temporality in organizing for sustainable innovation and change processes. There is a growing interest in taking outime and temporality into consideration when conducting organization studies in general. Our aim is to bring a temporal perspective into innovation and organization change studies in order to take the field of innovation and organization change studies further. There are several managerial implications when integrating a temporal perspective on innovation and organization studies, such as how past, present and future are crucial in strategic re-orientation (see for example Schultzs & Hernes, 2013). Time seems also of great importance regarding commitment to radical organizational change processes (Ødegård & Branstad, in process). Further on, when Multinational Companies locate in distant communities, the degree of temporal empathy with the hosting local community seems to influence the quality of interactions with key stakeholders (Salinas & Ødegård, in process).

Much innovation and organization change work is to a great extent a-temporal and oriented towards the present or short-term future business horizons with no or little connection to the past, which might prevent sustainability within a long-term perspective (Slawinski & Bansal, 2012). Sustainable solutions seems to require a more long-term time horizons.

Present research on innovation takes only limited account of temporality, viewing innovation processes as an exclusively forward looking process, where planning and timing are of essence (Christensen et al., 2015). Related to this is the question of firms’ histories and how they are brought into developmental work, and our ambition is to explain how novelty is created as firms engage with (re-)inventing the past to facilitate the emergence and institutionalization of novel practices for the future.

Ansvarlige

Are Brandstad, Førsteamanuensis, Universitetet i Sørøst-Norge.  Are.Branstad@usn.no
Ansgar Ødegaard, Universitetslektor, Universitetet i Sørøst-Norge, Ansgar.Odegard@usn.no

6. Nye innsikter fra translasjonsteoretiske tilnærminger i organisasjonsteorien

Translasjonsteori er en teoretisk-empirisk forskningstradisjon som ofte assosieres med det neo-institusjonelle paradigme og med sterke røtter til skandinavisk organisasjonsforskning. Forestillingen om spredning av praksiser og ideer som oversettelse ble introdusert i organisasjonsteorien i 1990-årene av en gruppe skandinaviske forskere (Czarniawska og Joerges 1996; Czarniawska og Sevon 1996). Disse var igjen inspirert av ideer fra franske sosiologer fra 1970- og 1980-årene (Serres 1974/1982; Latour 1986; 1987, Callon 1986). Etter tusenårsskiftet er det så kommet mange arbeider som har translasjonsteori som basis (for eksempel Czarniawska og Sevon 2005; Røvik 2007, Sahlin og Wedlin 2008, Røvik m.fl. 2014). Oppmerksomheten er rettet mot måten praksiser og ideer spres på i rom og tid mellom organisasjoner og aktører. Translasjonstilnærmingen holdes ofte opp i kontrast mot diffusjonsperspektivet, som er en spredningsmodell inspirert av kunnskaper om fysiske lover for bevegelse og treghet. Sentralt i translasjonsteorien, derimot, er forestillingen om at ideer spres ved at alle organisasjoner og aktører tilfører ny spredningskraft til ideene, samtidig som de oversetter, det vil si bearbeider og setter sitt preg på ideene. Translasjonsteori er en av de mest løfterike nyvinninger i organisasjonsteorien – og har i løpet av de siste 10 – 15 årene også befestet seg i forskningsmiljøer langt utenfor Skandinavia.

Denne Neon-tracken åpner med to korte foredrag der hensikten er å tydeliggjøre nyere utviklingslinjer i translasjonsteoretisk forskning. Vi inviterer så til presentasjoner og diskusjoner av paper med translasjonsteoretiske vinklinger – og fra ulike empiriske nedslagsfelt.  Vi ønsker blant annet paper med følgende innrettinger:

  • Teoriutviklende arbeider.
  • Studier av spredning av ideer og praksiser.
  • Studier av reformer – og særlig av implementering av reformer (i alle typer organisasjoner; forretninger, forvaltninger, og foreninger).
  • Studier med fokus på oversetterne (hvem er de, hva kan de, hva gjør de?).
  • Studier med fokus på kunnskapsoverføring (tilfeller der praksiser og/eller ideer forsøkes overført fra noen bestemte organisasjoner til andre organisasjoner).

Trackansvarlige: Hilde Marie Pettersen, Turid Moldenæs, og Kjell Arne Røvik – alle UiT.

7. Evolusjon, kompleksitet og organisasjon

Teoretisk fokus

Evolusjonsteori knyttes gjerne til navn som Darwin, men kan tilbakeføres til både Kant og Rousseau. Som forskningsfelt har evolusjonsteori hatt enorm innflytelse på en rekke fagområder fra naturvitenskap, sosialvitenskap til humanistiske fag (Stichweh 2007).  Et fasinerende trekk ved evolusjon er at den ikke foregår entydig nomologisk, men snarere fylogenetisk – som både kontinuitet og mangfoldiggjøring av strukturer. Evolusjon innbefatter en kombinasjon av variasjon, seleksjon og stabilisering. Mangfoldiggjøring og nye kombinasjoner, det vi forbinder med innovasjon innbefatter også mindre mangfoldiggjøring (involusjon), dvs. at ting stivner til. Man får stabiliseringer av forventninger til fremtiden i form av lovgiving, institusjonalisering, tekniske løsninger som homogeniseres landene imellom (alt fra stikkontakter til trafikkregler og mye mer). Evolusjonsteori åpner imidlertid opp for hva mange vil kalle et paradoksalt fenomen (March 2017), overraskelser og innovasjoner kan tilskrives mening basert på disse stabiliseringer. Konservativ treghet og forandringer utvikles på en og samme tid, samfunnets selvopprettholdelse er en konsekvens av virkningene av variasjon, seleksjon og stabilisering.

Kompleksitetsteori kan fremstilles like ubeskjedent som evolusjonsteori. Vi våger den påstand at kompleksitet bestemmer vitenskapene i det 21. århundret. Kompleksitetsforskningen er drevet frem av en evolusjonær tankegang. Man kan snakke om kompleksitetens morfogenese. En konsekvens av seleksjon er nettopp kontingens (det som er annerledes-mulig) (Luhmann 2013).  Biologisk mutasjon kan for eksempel være en viktig faktor for å forstå mangfold ikke bare i biologiske, men også i sosiale systemer. Slik bringer kompleksitetsforskning forskjellige tenkemåter sammen som har opphav i ulike vitenskapelige disipliner – som komplekse atomare, molekylære og cellulære systemer i naturen til komplekse sosiale og økonomiske systemer i samfunnet. Et hovedproblem i kompleksitetsforskningen blir således å se nærmere på vekselvirkningen mellom ulike elementer i et komplekst system (molekyler i materialer, celler i organismer eller mennesker i markeder og organisasjoner) og hvordan de klarer å etablere orden og struktur, men også produsere kaos og sammenbrudd.  Mange av dagens nøkkelproblemer kan knyttes til kompleksitetsproblematikken: Globale klimautfordringer, jordskjelv og tsunamier blir undersøkt i avanserte computermodeller. Nanoteknologien utvikler nye materialer av komplekse molekylære strukturer. Genteknologien analyserer DNA-informasjon som lar komplekse cellulære organismer vokse (Law et al 2002). «Life sciences» beskjeftiger seg med livets kompleksitet, «artificial life» simulerer komplekse selvorganiseringer av liv i egnete computermodeller og «social sciences» er opptatt av beslutninger som kan løse problemer til fellesskapets beste (Bakken & Wiik 2013; Christie 2014).

Organisering i denne konteksten blir å håndtere denne ikke-lineære dynamikken (Simon 1990; Weick 2017). Endringsprosesser må ta hensyn til gjensidig og forsterkende avhengigheter som fører til uønskede, og noen ganger, paradoksale effekter (Braathen 2016). Kompleksitet i omverdenen vil gjenspeiles i organiseringen. Organisasjoner blir beslutningsmaskinerier som vi forventer skal stille de riktige spørsmål (problemer) og angi riktige svar (løsninger). Ikke en gang for alle, men prosessuelt, som midlertidige løsninger som etter hvert krever nye problemformuleringer og problemløsninger, på samme måte som når stabilisering krever ny endring.

 

Noen mulige problemstillinger

Sesjonen ønsker å utforske mer spesifikt problemstillinger knyttet til forskningsfeltet «evolusjon, kompleksitet og organisasjon». Dette kan være problemstillinger med et vidt omfang som spenner fra teoretiske til mer empiriske artikler som presenterer pågående forskning. Det kan være:

  • Teoretiske bidrag knyttet til tematikken rundt evolusjon, kompleksitet og organisasjon.
  • Empiriske bidrag som presenterer pågående eller avsluttet forskning innen feltet.
  • Utvikling av undervisningsprogrammer innen feltet.
  • Endringer og nye muligheter innen helsevesenet, så som omsorg, eller mer makro, det vi forbinder med ‘caring society’ (gjerne knyttet til fenomenologiske aspekter som solidaritet, autentisitet etc.)
  • Byutvikling – attraktive nabolag sett som komplekse økosystemer
  • Nye transformative verdiskapningsmodeller i kontraktstunge bransjer, som for eksempel byggebransjen, offshore olje og gass m.fl.

Sesjonens form

Sesjonen legger vekt på at det leveres inn godt bearbeidede artikler og at vi går i dybden på dem og forsøker å anvise muligheter for videreutvikling.

Referanser

Bakken, T. & Wiik, E.L (2013) «Some thoughts on the ‘application’ of systems theory», I T. Tzaneva (red.) Nachtflug der Eule: Gedenkbuch zum 15. Todestag von Niklas Luhmann. LIDI EuropEdition. 486-499.

Braathen, P. (2016) “Paradox in organizations seen as social complex systems”, i Emergence: Complexity & Organization, 18 (2), 1-14.

Christie, W. (2014) “Politikk og fag, – på same lag? Helseledelse fra teknokrati til velferdsdannelse, i: Helsetjenestens nye logikk, Akademika.

Law, J. & Mol A. (red.) (2002) Complexities. Social studies of knowledge practices. Duke University Press

Luhmann, N. (2013) “Kompleksitet uten holdepunkt”, I Niklas Luhmann, Sosiologisk teori, Akademika, 237-255.

March, J. (2017) “Reflections on the paradoxes of modernity”, I The Oxford handbook of Organizational Paradox. Oxford University Press.

Simon, H. (1990) The sciences of the artificial. Cambridge: The MIT Press.

Stichweh, R. (2007) “Evolutionary theory and the theory of world society”, I Soziale Systeme 13. Jg. 528-542.

Weick K. E. (2017) “Evolving reactions: 60 years with March and Simon’s ‘Organizations’”. Journal of Management Studies, 1-12.

Ansvarlige for sesjonen

  • Tore Bakken, Handelshøyskolen BI og Høgskolen Innlandet
  • Petter Braathen, University of Brussels
  • Werner Christie, Handelshøyskolen BI og NTNU.
  • Keith Peavy, Handelshøyskolen BI.
8. Regional omstilling og bærekraftig næringsutvikling

Tema

Norsk næringsliv står ovenfor en ‘dobbel’ utfordring. For de første må det bli mer diversifisert og mindre oljeavhengig. I tillegg må det sikres at denne omstillingen også innebærer at det utvikles et mer miljøbevisst og bærekraftig næringsliv. Bedrifter og næringer i ulike regioner vil håndtere disse utfordringene på ulike måter. De vil også kunne ha ulike forutsetninger for omstilling og bærekraftig verdiskapning. I denne sesjonen ønsker vi å stimulere til en debatt rundt hva som er viktige regionale drivere og mekanismer for en omstilling av norsk næringsliv: Hva fremmer entreprenørskap og etablering av nye bedrifter og nye bransjer? Hvordan sikre en teknologisk oppgradering og diversifisering av eksisterende næringsliv? Hvordan kan digitalisering bidra til nye innovative forretningsmodeller? Hvordan kan det utvikles en regional infrastruktur som kan støtte oppunder fornyelse og innovasjon i næringslivet? Hvilken rolle spiller universiteter og høyskoler i arbeidet med økt fokus på bærekraftig verdiskapning? Hvilken regional innovasjonspolitikk er det behov for?

 

Form

Innsendelse av extended abstract/paper i forkant av konferansen. Abstract/paper kan skrives på norsk eller engelsk

 

Publisering/formidling

Vi har ikke noen spesifikke formidlingsplaner knyttet til sesjonen, men vi vil oppfordre deltakerne til å videreutvikle bidragene til journal artikler


Ansvarlige

Prof. Stig-Erik Jakobsen, Høgskulen på Vestlandet, sjak@hvl.no

Prof. Arne Isaksen, Universitetet i Agder, arne.isaksen@uia.no

9. Organisations and organising in a Digital Era – What’s happening organisation studies?

Digitalisation, Industry 4.0, AI and Robot Process Automation are some of the how buzzwords of today and the Scandinavian countries are generally considered to be rather advanced in the digital development. Policy makers, industry leaders and politicians compete in drawing more or less utopian visions of the possible futures that new technologies may bring to societies, organisations and individuals. But what is really new? This track invites empirical or conceptual papers that addresses the challenges and possibilities that organizations face and that organizing involves in a digital era. Possible topics that may be addressed are (but are not limited to):

  • Theorizing digital organizations and digital organizing
  • New forms of organizing with digital technologies; digital leadership, digital management, digital work
  • Temporary vs permanent; projects vs processes in digital organizing

Form

This is a paper-based track where participants present their work, but we envisage that papers are shared in advance so that the track can have a workshop-form, rather than simple presentations with Q&A:s in order to help participants move their papers forward.

Track organisers

  • Anette Hallin, Associate Professor in Organisation and Managment at Mälardalen University, Sweden, anette.hallin@mdh.se
  • Chris Ivory, Professor, Director of the Innovation and Management Practice research centre, Lord Ashcroft International Business School, Anglia Ruskin University, Cambridge, UK, chris.ivory@anglia.ac.uk
  • Christoffer Andersson, PhD-candidate at Mälardalen University, Sweden, christoffer.andersson@mdh.se
  • Anna Uhlin, PhD-candidate at Mälardalen University, Sweden, anna.uhlin@mdh.se

 

Publication and dissemination

The workshop-based form of the track is planned in such a way that participants can submit their papers to a suitable journal after the conference. At the end of the conference, participants will be invited to discuss suitable forms of dissemination to a broader audience than the scientific community.

10. Ledelse og styring av innovasjon i kulturorganisasjoner

Ledelse og styring av kulturelle organisasjoner – som festivaler, kulturhus, opera, museer, symfoniorkester, gallerier, teater og ballett – handler om å balansere en rekke motstridende krav. Det handler om å veie kunstneriske idealer mot økonomisk avkastning, og om å organisere sterke individer i et kunstnerisk samfunn. Mange kulturelle organisasjoner finansieres også av offentlige midler, men ikke alle har full finansiering. Krav i kunstfeltene til kunstnerisk kvalitet kan komme i konflikt med krav fra offentlige aktører om kostnadseffektiv drift og et programtilbud tilpasset et større publikum. Kunst- og kulturorganisasjoner er også blitt viktige redskaper i omdømmebyggende steds- og byutviklingsprosjekter. I tillegg har antall frilanskunstnere økt. Fremveksten av kreative næringer og kulturelt entreprenørskap (Mangset og Røyseng, 2009) er utrykk for slike trender, med tettere koblinger mellom kultur og næring. Tverrestetiske kunstuttrykk og nye kuratoriske praksiser har også utfordret etablerte forestillinger om hva som kjennetegner en kulturarena, og lagt grunnlag for nye ledelsespraksiser (Hansen, Ropo og Sauer, 2007).

Styring og ledelse av kulturorganisasjoner handler om å redusere spenning og balansere ulike krav og forventninger, mens ledelse handler også om å stimulere til samspill og synergier på tvers. Kultur er kort sagt et empirisk interessant område for å studere innovasjon – både forretningsmessig virksomhet og imitativ etablering (Spilling, 2006).

I de senere årene har det vært fokus på fremveksten av kreative næringer og kulturelt entreprenørskap. I denne sesjonen ønsker vi å belyse kulturorganisasjoners arbeid med innovasjon og spesielt hvordan dette arbeidet ledes og styres. Vi fokuserer på nye ledelsespraksiser og organisatoriske løsninger, nye forretningsmodeller, produkter og tjenester. Vi ønsker også å problematisere konsekvenser av fenomener som digitalisering, samskaping og crowdfunding.

Vi er interessert i både empiriske og konseptuelle paper som på ulike måter belyser kulturorganisasjoners arbeid med ledelse og styring av innovasjon, og/eller som studerer styring og ledelse av kulturorganisasjoner på ulike nivå (politisk, organisatorisk, individ).  Vi vil jobbe for publiseringsmuligheter for bidrag til sesjonen.

 

Referanser

Braun, Erik, Eshuis, Jasper, & Klijn, Erik-Hans. (2014): The effectiveness of Place Brand Communication. Cities, 41, 64-70.

Coffee, Kevin (2008) Cultural inclusion, exclusion and the formative role of museums. Museum Management and Curating, Vol. 23, No1.

Danto, Arthur (1964): The Art World. The Journal of Philosophy, Vol.61.no.19

Di Maggio (2006): Non-profit Organizations and the Intersectional Division of Labor in the Arts. In Powell, Walter and Richard Steinberg. The Non-profit sector. A research handbook. Yale University Press.

Hansen, H., Ropo, A. og Sauer, E (2007): Aesthetic leadership. The Leadership Quarterly, Vol.18, no.6.

Mangset, P. og Røyseng, S. (red.) (2009): Kulturelt entreprenørskap. Bergen: Fagbokforlaget.

Spilling, O.R (2006): Entreprenørskap på norsk. Bergen. Fagbokforlaget

Campelo, Adriana, ed. (2017): Handbook on Place Branding and Marketing. Edward Elgar Publishing

DeFillippi, Robert, Gernot Grabner and Candace Jones (2005): Introduction. Special edition: Paradoxes of Creativity: Managerial and Organizational Challenges in the Cultural Economy.” Journal of Organizational Behaviour, Vol. 28, No. 5.

Monthoux, Pierre de, Claes Gustavsson, Sven-Erik Sjöstrand (2007): Aesthetic Leadership. Palgrave Macmillan.

 

Form: Paperbasert. Abstract sendes ansvarlige for sesjonen etter fastsatt frist. Fullt paper sendes deretter til ansvarlige for sesjonen etter fastsatt frist. Vi vil oppnevne opponenter til hvert paper.

 

Ansvarlige for sesjonen:

Gry Brandser, professor, Nord universitet, gry.brandser@nord.no

Daniel Ericsson, docent, Linnéuniversitetet, daniel.ericsson@lnu.se

Trude Høgvold Olsen, førsteamanuensis, Handelshøgskolen UiT Norges arktiske universitet, trude.h.olsen@uit.no

Elsa Solstad, professor, Handelshøgskolen UiT Norges arktiske universitet, elsa.solstad@uit.no

11. Inclusive and diverse organizations – towards alternative understandings

The awareness of inequality and discrimination in society and in organizations is increasing, yet, organizations continue to be sites of inequality regimes  (Acker, 2006). Diversity management has been practiced in organizations for years, and diversity management scholars have for long studied how meaning is created around diversity and how it is managed in organizations (D’Netto & Sohal, 1999; Tatli, 2011; Yang & Konrad, 2011). Despite all this, many challenges to grasp how diversity should be dealt with in organizations remain (Zanoni, Janssens, Benschop, & Nkomo, 2010). For one, as management is about control and coordination, would diversity management then mean diversity must be controlled in organizations? But, maybe the issue is phrased wrongly? But why should diversity be managed? Maybe diversity should not be managed but approached in other ways? Maybe we need alternative ways to deal with diversity (Janssens & Zanoni, 2014)? Maybe diversity cannot be managed? Maybe diversity needs to be understood and handled in a different way but to be managed? And what could alternative approaches to diversity lead to? The questions around diversity and inclusion are manifold.

For this track, we invite contributions to explore diversity (and its management) in organizations in new, alternative and innovative ways.

Examples of topics could be:

  • What is the performativity of diversity? How does the ways diversity is made sense of by different actors influence its translation into practices, in terms of activities and initiatives. And how can different diversity activities and initiatives influence the sense making of diversity?
  • What ideas of diversity give rise to, and are promoted by, contemporary diversity/inclusion initiatives?
  • What are the effects of diversity initiatives – on the lives of the persons they target, the promoters of the initiatives, on organizations and on society, in terms of diversity, gender and power relations?
  • How are diversity/inclusion initiatives organized in practice in organizations? That is, what organizations, groups and individuals are being enrolled in diversity/inclusion activities, and how do they react to these initiatives?
  • What role do non-human objects play in the work with diversity/inclusion in organizations?
  • Does diversity lead to innovation as some research claims?
  • How will the recent waves of refugees impact diversity work in organizations in the near future?
  • How does global migration patterns affect diversity in organizations?

These are some topics to explore, but the track is open for any ideas critically exploring alternative ways of understanding and working with diversity in organizations.

 

References

Acker, J. (2006). Inequality Regimes: Gender, Class, and Race in Organizations. Gender & Society, 20(4), 441–464. https://doi.org/10.1177/0891243206289499

D’Netto, B., & Sohal, A. S. (1999). Human resource practices and workforce diversity: an empirical assessment. International Journal of Manpower, 20(8), 530–547. https://doi.org/10.1108/01437729910302723

Janssens, M., & Zanoni, P. (2014). Alternative diversity management: Organizational practices fostering ethnic equality at work. Scandinavian Journal of Management, 30(3), 317–331. https://doi.org/10.1016/j.scaman.2013.12.006

Tatli, A. (2011). A Multi-layered Exploration of the Diversity Management Field: Diversity Discourses, Practices and Practitioners in the UK. British Journal of Management, 22(2), 238–253. https://doi.org/10.1111/j.1467-8551.2010.00730.x

Yang, Y., & Konrad, A. M. (2011). Understanding Diversity Management Practices: Implications of Institutional Theory and Resource-Based Theory. Group & Organization Management, 36(1), 6–38. https://doi.org/10.1177/1059601110390997

Zanoni, P., Janssens, M., Benschop, Y., & Nkomo, S. (2010). Guest Editorial: Unpacking Diversity, Grasping Inequality: Rethinking Difference Through Critical Perspectives. Organization, 17(1), 9–29. https://doi.org/10.1177/1350508409350344

Ansvarlige
Annette Risberg, Professor, Høgskolen Innlandet/ Copenhagen Business School
Andreas Diedrich, Gothenburg University/GRI, Senior lecturer, andreas.diedrich@gri.gu.se
Lotte Holck, Postdoc, Copenhagen Business School, lho.ioa@cbs.dk
Laurence Romani, Assistant professor, Stockholm School of Economics, Laurence.Romani@hhs.se

12. Struktur i 2018: Digital, midlertidig, inter-organisatorisk, flerdimensjonal, flat

Utforming av organisasjonsstruktur har alltid vært et sentral tema i organisasjonsfaget, og endring i struktur er et aktuelt virkemiddel i dagens virtuelle, digitale, flyktige, komplekse, nettverksbaserte og  kompetansetunge «verden av organisasjoner». En rekke forskere i Norge har gitt viktige faglige bidrag til dette temaet, inkludert Groths arbeid om «Future organizational design», Røviks bøker om organisasjonsoppskrifter, Fjeldstads artikler om aktør-orientert struktur og hvordan den digitale organisasjon kan designes, Worrens lærebok i organisasjonsdesign («redefining complex systems»), Søderlunds begrep om P-formen, samt (organisasjonsopplyste) statsviteres studier av New Public Management.

I denne invitasjonen inviterer vi til faglige diskusjoner og framlegging av ‘papers’ innen temaet organisasjonsstruktur. Vår intensjon er å samle forskere på tvers av fag, institusjonelle kontekster og faglig tilnærming. De aktuelle arbeidene kan være rene ‘teoripapers’, empiriske studier, ‘praktiske’ case eller innlegg rettet mot undervisning i dette temaet. Bidragene kan dekke:

  • Offentlig og privat sektor
  • Ulike metoder og kilder for data
  • Ulike perspektiver

Eksempler på aktuelle temaer kan være:

  • Hvordan bygges prosjekter og midlertidige oppgaver inn i strukturen, og hvilke utfordringer har dette?
  • Organisasjonsutforming som virkemiddel i offentlig sektor.
  • Hvordan påvirker digitalisering organisasjonsstruktur, og hvordan er ulike strukturer tilrettelagt for bruk av digitale verktøy for arbeidsprosesser, oppgaveløsning, kommunikasjon og styring?
  • Struktur i tverr-etatlig samordning, bedriftssamarbeid og inter-organisatoriske prosjekter
  • Forholdet mellom fysisk struktur/lokalisering og organisasjonsstruktur.
  • Alternativer til hierarki og byråkrati: Matriseorganisering, flat struktur, selv-organisering med mer.
  • Strukturer for innovasjon eller innovasjon uten struktur?
  • Struktur for to-hendighet: Hvordan kombinere utvikling og innovasjon med effektivitet og drift?
  • Styrings- og ledelsesutfordringer i komplekse organisasjoner.

Dette er altså bare et utvalg av aktuelle problemstillinger innen denne sesjonen.

Vi vil gjerne ha sammendrag av «papers», og andre forslag om innlegg. Det legges i tillegg opp til å ha inviterte innledere, for å bidra til at denne sesjonen blir fruktbar for alle interesserte. Det er muligheter for en oppfølging i form av et temanummer i et faglig tidsskrift.

Ansvarlig:
Torstein Nesheim, Seniorforsker/SNF, NHH og Professor II ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap. UiB, Torstein.Nesheim@snf.no

13. Digital transformasjon og dens effekt på samfunnsutvikling, organisasjonsutforming og ledelse

Tema: Digitalisering påvirker samfunnet, organisasjoner og arbeidere på mange måter. Mens det finnes enorme gevinster ift. effektivitet er det også konsekvenser som må håndteres. Digital transformasjon kan både bidra til å eliminere jobber og skape nye. Digitalisering kan bidra til nye organisasjonsformer som gir konkurransefordeler gjennom effektivisering, men også virker hemmende for kreativitet og mangfold. Digitalisering tvinger oss livslangslæring for å mestre stadige nye IKT-verktøy som vi må lære å bruke både som innbyggere og medarbeidere. Mens vi drar fordel av digital transformasjon må vi ikke glemme å se på dens konsekvenser med et kritisk blikk.

Sub-temaer under denne tracken kan være:

  • Digital transformasjon og arbeidsplasser: Hvordan påvirker digital transformasjon sysselsettingen? Vil jobbene forsvinne? Hvilke? Er HR forberedt på denne endringen?

Grünfeld (2013) påpeker at norsk industris kostnadsmessige konkurranseevne målt ved relative timelønnskostnader i felles valuta har svekket seg i en årrekke. Ser man til siste rapport fra det tekniske beregningsutvalget (TBU) har den kostnadsmessige konkurranseevnen de siste 10 årene (2002 – 2012) i gjennomsnitt svekket seg med 1,6 prosent per år. Dersom man sammenligner norsk industri mot handelspartnere i EU, var det i 2013, regnet i felles valuta, ca. 55 % høyere timelønnskostnader i Norge. Det blir dermed vanskelig for norske bedrifter å konkurrere mot de utenlandske bedriftene. Derfor ser bedrifter etter nye måter å fremme konkurranseevnen på, som for eksempel gjennom automatisering. IKT skaper muligheter for automatisering av produksjon av varer og tjenester som kan bidra til at noen arbeidsplasser forsvinner, mens nye kommer til. I dette ligger både muligheter og utfordringer mht. arbeidsledighet, behov for kompetansedreining o.l.

 

  • Digital transformasjon og digital Taylorisme: Hvordan påvirker digital transformasjon hvordan vi utformer våre organisasjoner og hvordan vi leder? Med virtuelle team og avstandsledelse er vi mer og mer avhengig av tillitsbasert ledelse. Samtidig gir digitale verktøy mulighet til detaljstyring og detaljkontroll. Kan digitalisering og for lang? Hvilke psykososiale effekter vil det ha på ansatte?

Mange organisasjoner, så vel privat som de offentlige, forsøker å oppnå teknologidrevet innovasjon for å redusere driftskostnadene. Mange private organisasjoner bruker innovasjon for å skape nye inntektsmuligheter, mens det offentlige er opptatt av å øke brukermedvirkning, brukervennlighet av tjenestene samt tjenestekvaliteten. Det er påpekt at mange organisasjoner har en deterministisk tilnærming til teknologiutviklingen og ser det som nødvendig at hele organisasjonen raskest mulig digitaliseres.  Baksiden av medaljen er en økende grad av standardisering, byråkratisering og overvåking. Denne «digital Taylorisme» skaper hindre for kreativitet, nytenkning og innovasjon.

 

  • Innovasjon og digital kompetanse: Med stadig sterkere innslag av digitale verktøy i samfunnet og organisasjoner blir det viktig å beherske disse verktøyene. Er vår utdanningspolitikk lagt opp for dette på landsbasis og i organisasjoner? Hva med sårbare grupper som ikke klarer å henge med?

 

Nye informasjons- og kommunikasjonsteknologier som Internett, kunstig intelligens, robotteknologi og 3D-utskrift krever nye ferdigheter. I de senere årene har digital kompetanse blitt et nøkkelbegrep i diskusjoner om hvilken type ferdigheter og forståelse elevene trenger i kunnskapssamfunnet. I det nye utdannings-landskapet går mange elever inn i høyere og høyere utdanning uten ferdigheter de trenger for å bruke digital teknologi til utdanning (European Commission, 2013). Å utvide og forbedre digital kompetanse er en viktig komponent i utviklingen av fremtidige ansatte. Siden 90% av de nye jobbene vil kreve gode digitale ferdigheter, de uten tilstrekkelige IKT-ferdigheter vil ha en ulempe på arbeidsmarkedet (European Commission, 2013, JISC, 2013). Digital kompetanse, fra grunnopplæringen og gjennom alle faser i livet, skal styrkes for å sikre deltakelse og tillit til digitale løsninger. Gjør Norge nok for å sikre digital kompetanse i et livsfaseperspektiv?

Form : Paper-basert

Koordinert av: Svein Bergum Høgskolen i Innlandet og Christian Heinrich, University of Berlin

Publisering: Solveig Evenstadhar stående tilbud fra IGI Global om å lede en special issue og kan godt tenke meg å lage en på denne tracken.

14. Tjenesteinnovasjon og brukerorientering innenfor kommunale helsetjenester

Bakgrunnen for paralellsesjonen er behovet for innovasjon og nytenkning innen kommunale helsetjenester. Kommunale innovasjoner kjennetegnes ved (1) kollektivt entreprenørskap i form av forankring i lokaldemokratiet, med formål om å bedre fellesskapsløsninger, (2) kopling på tvers av sektorgrenser og styringsnivå, og (3) en særegen diffusjonsprosess som skjer i enkeltkommuner, og sprer seg til nabokommuner og i regionen for øvrig (Ringholm et al., 2013). Det er særlig innenfor det siste aspektet vi finner kilder til nytenkning og dreining mot mer brukerstyrte tjenester for personer med eksempelvis rus-og psykiske lidelser i kommunene. Det er et behov for forskning på nye organisatoriske løsninger som fremmer recovery, mestring, brukermedvirkning, effektiv drift og bedre flyt i tjenestene for en gruppe brukere med komplekse og sammensatte hjelpebehov. Disse tjenestene er utviklet i samsvar med et stadig større kommunalt ansvar innenfor helsefeltet. Sesjonen vil også sette fokus på medvirkning, effektivitet og kompetansebygging for tjenesteutøverne, og brukerorganisasjoners rolle, samt frivilliges innsats, i innovasjonsarbeid rettet mot den enkelte bruker og tjenestene.

Paperbaserte presentasjoner. Vi foreslår utveksling av paper før konferansen, med tilbakemelding/ opponentroller på konferansen. På denne måten blir sesjonen også et arbeidsforum for vitenskapelig publisering.

Ansvarlig for sesjonen:

Rita Sørly,forsker/ PhD Norut samfunn  mail:rita.sorly@norut.no  mobil 94781398

May-Britt Ellingsen, forskningssjef/ PhD Norut samfunn mail: may-britt.ellingsen@norut.no mobil 45237115 og

Ann Mari Lofthus, høgskolelektor, Høgskolen i Innlandet, annmari.lofthus@inn.no mobil 90 51 55 64

Sesjonen legger opp til et arbeidsseminar på vitenskapelige papers, som skal publiseres i nasjonale/ internasjonale tidsskrift. Det er et mål å publisere papers fra denne sesjonen i et eventuelt  spesialnummer fra NOS om innovasjonsprosesser.

15. Tid til bio-cirkulær økonomi: organisering, materialitet og bærekraft

Tema: I denne session vil vi undersøge hvordan bæredygtig bio-økonomisk produktion og innovation organiseres, med et særlig fokus på at skabe ny forståelse af materialernes betydning.

Det er efterhånden almindeligt kendt at den industrielle tidsalders udnyttelse af ressourcer og jagt på økonomisk vækst har skabt store problemer for natur og mennesker. Den lineære vækstmodel, hvor råstoffer udnyttes til produktion uden fokus på langsigtede konsekvenser, affaldshåndtering eller negative biprodukter i form af fx kemikalier, er under pres. Olie og kul er under afvikling. Nye ressourceforståelser dukker op, herunder innovationer med biologiske materialer som træ, planter, jord, alger, bakterier, vand – men også innovationer i genanvendelse af materialer lige fra plastikposer til mad. Men hvad kræver denne nye, cirkulære forståelse af jordens ressourcer og menneskeligt forbrug af organisationerne? Kan en vækst-orienteret og kortsigtet økonomi omorganiseres til en økonomi der tager udgangspunkt i materialernes værdi for verden, herunder velfærd for mennesker og natur?
Teoretisk og empirisk fokus

Vi lægger op til tankevækkende papers som undersøger bio-økonomi i praksis. Vi er særligt interesserede i empiriske studier som går tæt på lokale materialiteter, men også konceptuelle undersøgelser er velkomne.

Eksempler på empiriske fænomener kunne være:
– Træbyggeriet og relaterede værdikæder (skovbrug, træmekanisk industri, håndværk, arkitektur)
– Nye lokale produktioner af varer og tjenester/oplevelser
– Særlige håndværksmæssige traditioner og nyudviklinger
– Affaldssortering og udvikling af genanvendte materialer
– Kreative virksomheder i bio-økonomien
– Bæredygtige innovationer for helse og velfærd hos mennesker og dyr
– Investerings- og regnskabsmodellers strategiske betydning for ressourcevalg i forskellige brancher
Teoretisk peger sessionen mod perspektiver der udfordrer lineære innovations- og strategiforståelser. Vi inviterer til diskussion af menneskets rolle som andet og mere end en individuel økonomisk aktør. Lidt sat på spidsen undersøger sessionen alternativer til ’the economic man’ (homo economicus) og leger med forståelsen af ’the bio-economic human’: En aktør som eksisterer i materielle relationer mellem mennesker og ikke-mennesker, og som forstår sig selv som del af større tidslige og rumlige sammenhænge. Teoretisk vil sessionen kredse om nyere organisatoriske, antropologiske og semiotiske perspektiver på det materielle, så som ’Science and Technology Studies’ (STS) &’Actor-Network Theory’
2

(Mol 2002; Law 2010), med alternative perspektiver på innovation (Akrich, Callon & Latour 2002; Fosseli, Olsen & Kramvig 2009) og strategisk forandring, roller og identiteter (Skærbæk &Tryggestad 2010). Papers kan for eksempel udforske (manglende) organisering under og omkring ’den antropocæne epoke’s klimaforandringer (Berg Johansen & DeCock 2017; Tsing, Swanson, Gan & Bubandt 2017; Yusoff 2016, Wright et al. 2013), eller de kan teoretisere aktørene og disses økologiske-økonomiske dilemmaer: for eksempel affaldshåndtering (Corvellec et al. 2016), strategier og regnskab for bærekraftig byggeri (Kibert 2016; Georg & Justesen 2017), eller dyrenes identitet, tid og plads i virksomhedene (Holm & Nielsen, 2007; Tryggestad, Justesen & Mouritsen, 2013).

Der er højt til loftet og plads til utraditionelle indspil!

Form samt publicering/formidling: Sessionen foregår som en paper development workshop, hvor vi behandler de enkelte papers i dybden og diskuterer deres potentiale for videreudvikling. Der vil derfor være lidt færre papers end på et almindeligt paper track. Paper diskussionerne vil forholde sig til spørgsmål såsom: Hvad er teoretisk interessant? Hvilke interventionsmuligheder lægger paperet op til? Hvilke tidsligheder er på spil? Hvad er det særlige i aktørernes forståelse af materialerne?

Ind i mellem de enkelte papers vil der være korte oplæg om bæredygtig bio-økonomi fra filosofiske, kunstneriske og praktiske vinkler.

Sessionens papers bearbejdes efterfølgende af alle forfatterne med henblik på publicering i en antologi (arbejdstitel: ”Bio-økonomi og bæredygtighed – tættere på træet, jorden og vandet. Eksempler og diskussioner fra Norge og Skandinavien”). Forfattere til indsendte papers skal derfor være interesseret i at publicere i en sådan antologi.

Indsendte papers kan være ’first draft’ eller på et senere stadie, men forfatterne skal have interesse i at videreudvikle paperet fra dets indsendte stand.

Ansvarlige for sessionen
  • Kjell Tryggestad, professor, Handelshøgskolen Innlandet – Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, Høgskolen i Innlandet
  • Christina Berg Johansen, ekstern lektor og forsker, Copenhagen Business School
  • Britt Kramvig, professor, UiT Norges Arktiske Universitet
  • Mårten Hugosson, førsteamanuensis, Handelshøgskolen Innlandet – Fakultet for økonomi og samfunnsvitenskap, Høgskolen i Innlandet
Referencer
Akrich, M., M. Callon & B. Latour (2002). The Key to Success in Innovation, Part I: The art of interessement. International Journal of Innovation Management, 6(2), 187-206Corvellec, H., Ek, R., Zapata, P., & Carlos Zapata, M.J. (2016). Acting on distances: A topology of accounting inscriptions, Accounting, Organizations and Society. In press
Berg Johansen, C., & De Cock, C. (2018). Ideologies of time: How elite corporate actors engage the future. Organization, Vol 25, Issue 2
Fosseli Olsen, E. & Kramvig, B. (2009): Kultur som næring: møter som sammenstøter? Magma 09/09
Georg, S. & Justesen, L. (2017). Counting to zero – accounting for a green buildning. Accounting, Auditing & Accountability Journal, 30 (5), 1065-1081
Holm, P. & Nielsen, K.N. (2007), “Framing fish, making markets: the construction of individual transferable quotas”. In Callon, M., Millo, Y. and Muniesa, F. (Eds), Market Devices, Blackwell/The Sociological Review, Oxford, 173-95.
Kibert, Charles J. (2016). Sustainable construction : green building design and delivery. 4. ed. Hoboken, N.J. : John Wiley.
Law, J. (2010). The Materials of STS. I: D. Hicks & M. Beaudry (Red.) The Oxford Handbook of Material Culture Studies. Oxford: Oxford University Press, 173-183
Law, J. & Lin, W.Y. 2010 Cultivating disconcertment. The Sociological Review, Dec, 2010, Vol.58 (2.suppl.), pp.135-153
Mol, A. (2002) The Body Multiple: Ontology in Medical Practice. Durham: Duke University Press
Skærbæk, P. and Tryggestad, K. (2010). The role of accounting devices in performing corporate strategy. Accounting, Organizations and Society, 35, 108-124.
Tryggestad, K., L. Justesen & J. Mouritsen (2013). Project Temporalities: How frogs can become stakeholders. International Journal of Managing Projects in Business, 6(1), 69-87.
Tsing, A. L., Bubandt, N., Gan, E., & Swanson, H. A. (2017). Arts of Living on a Damaged Planet: Ghosts and Monsters of the Anthropocene. University of Minnesota Press.
Wright, C., Nyberg, D., De Cock, C., & Whiteman, G. (2013). Future imaginings: organizing in response to climate change. Organization, 20(5), 647-658.
Yusoff, K. (2016). Anthropogenesis: Origins and endings in the Anthropocene. Theory, Culture & Society, 33(2), 3-28.
16. Beredskap krisehåndtering og samfunnssikkerhet

Området omfatter ledelse og håndtering av situasjoner som er spesielt utfordrende for enkeltpersoner, organisasjoner og samfunnet. Karakteristisk for en krise er knapphet på tid og ressurser, stor usikkerhet / lite informasjon, og store verdier som står på spill. Fagfeltet omfatter studier av fasen før (forberedelse), under (håndtering) og etter (normalisering) en krise, og på ulike analysenivåer (individ, gruppe/team, organisasjon (offentlig/privat), samfunn).

Fagfeltet omfatter blant annet studier av:

  • Risikoanalyse og risikostyring
  • Sikkerhetsledelse / HMS (security / safety management)
  • Beredskapsplanlegging og –analyse
  • Krisehåndtering og –ledelse, herunder:
    • Krisekommunikasjon, mediehåndtering
    • Organisering av beredskap- og kriseledelse
    • Teamarbeid, teamledelse, teamtrening
    • Beslutningstaking under usikkerhet og tidspress
  • Spesifikke kognitive prosesser, f eks:
    • Sensemaking
    • Situasjonsforståelse
    • Stressreaksjoner
  • Modellering og simulering – «gamification»
  • Systemtenking og kompleksitet
  • Juridiske forhold
  • Pedagogikk – trening, øving og læring
  • Sikkerhetspolitikk og internasjonale relasjoner

Ansvarlige

Bjørn Tallak Bakken Bakken – Høgskolen i Innlandet

Thorvald Hærem – Handelshøgskolen BI

Monika Magnusson – Universitetet i Karlstad

17. Politiet: Organisasjons- og ledelsesforskning

Politiet er en unik institusjon i moderne rettsstater, hvis mest markante kjennetegn er at det har rett og plikt til å utøve statens voldsmonopol på vegne av befolkningen. Videre er det en hovedoppgave for politiet er å sikre befolkningens sikkerhet, slik sett er politiet også en forvalter av en av velferdsstatens kjerneverdier – trygghet. Det er en egen etat, og egen profesjon med egne interne skoler, der medlemmene utdannes samtidig som de sosialiseres inn en distinkt kultur (med subkulturer) og ofte livslange karrierer. Samtidig er det en formell organisasjon der så vel reformelementer som analytiske grep utviklet i den generelle organisasjons- og ledelsesdiskursen blir anvendt. Politiet har en lang historie som interessant studieobjekt, for kriminologer, sosiologer og organisasjons- og ledelsesforskere nasjonalt og internasjonalt, en interesse som har fått et ytterligere oppsving i Norge etter katastrofen 22.07.11 og ikke minst den påfølgende «Gjørv-rapporten» (NOU: 2012:14) der hoveddiagnosen som ble stilt kretset rundt begrep som «kultur, ledelse og holdninger». Noe som i sin tur har utløst nye utredninger og en stor reform hvis faglige fundament ikke nødvendigvis er glassklart.

Dette «tracket» inviterer bidrag som forsøker å forstå politiet som institusjon, organisasjon, arena for utøvelse av ledelse og objekt for styring og reform i spenningen mellom det særegne (kultur og institusjon) og det formelle (organisatoriske rammer) og generisk tankegods om organisasjon, styring og ledelse.

Ansvarlige:

Bent Sofus Tranøy, Professor, Høgskolen i Innlandet/Høgskolen Christiania bent.tranoy@inn.no
Vanja Lundgren Sørli, Førsteamanuensis, Politihøgskolen, vanja.lundgren,sorli@phs.no
Rune Glomseth, Førsteamanuensis, Politihøgskolen, runglo@phs.no 

18. Hvordan studere innovasjon – metodiske implikasjoner

Tema:

Innovasjon trekkes ofte frem som en avgjørende del av svaret på de utfordringene velferdssamfunnet står overfor. I den forbindelse har innovasjon i offentlig sektor i de senere årene vokst frem som et nytt forskningsfelt. Men hva er forskningens rolle i satsinger på innovasjon i offentlig sektor? I denne sesjonen vil invitere til metodiske refleksjoner over ulike forskerroller i innovasjonsforskningen.

Sesjonen har til hensikt å legge til rette for å styrke design og kritisk refleksjon rundt metodevalg i innovasjonsforskning rettet mot offentlig sektor.

Innovasjonsbegrepet preges av en positiv normativitet , noe som i stor grad skyldes at innovasjoner oppfattes som ønskelige og positive. Dette skaper utfordrende premisser for forskningen, som har gått i retning av å studere hvordan innovasjon best kan realiseres, ofte uttrykt gjennom studier av «drivere og barrierer» for innovasjon.  Det begrenser rommet for kritiske tilnærminger til det innovasjonsfokuset som preger forskningspolitikken og mange andre politikkområder. Det er behov for at forskningen også stiller spørsmål ved om alle innovasjoner er ønskelige? Og fra hvilket perspektiv ses de som ønskelige?

I denne sammenhengen er det også relevant å drøfte hvilke innovasjoner som forskere velger å studere. Selv om de aller fleste forsøk på innovasjoner er mislykket, er det like fullt svært få studier av dette. Hvordan kan vi forstå innovasjoner hvis vi bare studerer realiseringer?

Et annet moment er at forskning på innovasjon stiller nye krav til forskerne som oftere forventes å være aktive bidragsytere i alle fasene av innovasjonsprosjekter, fra idéutvikling, via iverksetting til spredning. I forlengelsen av forskernes rolle som innovasjonsdrivere, stilles det også krav til at innovasjonsprosjektene skal gjennomføres i nye typer samspill og partnerskap mellom forskningsmiljøene, offentlige virksomheter, tjenestenes brukere, sivilsamfunn og næringslivet. Mer enn å utfordre forskningsmetodikk og forskningsdesign, stiller dette forskerrollen ovenfor en rekke dilemmaer, som blant annet krever nye balanser mellom objektivitet og subjektivitet, mellom analytisk distanse og nærhet, og mellom rollene som deltaker, facilitator, medutvikler og novise, student og ekspert.

Vi ønsker velkommen alle typer metodisk orienterte paper, empiriske så vel som teoretiske. Målet er å styrke bevissthet om metodisk design i studier av innovasjon i offentlig sektor.

 

Form:

Sesjonen er åpen både for papers levert i forkant og papers/ utvidet abstract som presenteres i sesjonen. Vi vil oppnevne kommentatorer til hvert paper.

 

Ansvarlig:

Ann Karin Tennås Holmen, førsteamanuensis, Statsvitenskap, Universitetet i Stavanger. E-post: annkarin.holmen@uis.no

Jon Hovland Honerud, førsteamanuensis, Handelshøgskolen, Høgskolen i Sørøst-Norge. E-post: Jon.Hovland.Honerud@usn.no

Ragnhild Holmen Waldahl, forskningsleder, Nordlandsforskning. E-post: rhw@nforsk.no

19. Kulturelle og kreative næringer. Arene for materielle og immaterielle innovasjoner

I en økonomi der innovasjon og kreativitet ser ut til å være stadig mer etterspurt i stadig flere næringer er det på tide vi tar kulturelle og kreative næringer på alvor. Dette er en samlebetegnelse på en svært heterogen gruppe bransjer, som inkluderer alt fra museer og arkiver, kunst & kunsthåndverk, via design og mote, musikk, film, arkitektur og reklame. Dette er næringer som mer enn å ta i mot og bruke innovasjoner fra andre deler av økonomien, selv er innovative i en klassisk Schumpetersk forstand. Dessuten er dette næringer som konkurrerer på andre områder enn produkter og tjenesters nytteverdi. Her ser vi estetikk, symbolikk, semiotikk som en viktig del av det totale innovasjonsbildet. I denne sesjonen ønsker vi bidrag som kan belyse dette krysningspunktet der kultur møter næring, og dynamikken dette kan skape. Vi tenker oss bidrag som kan belyse regionale forhold, relasjon mellom bedrifter og interne forhold i organisasjonene.

Vi ser for oss tradisjonell sesjon der prosjekter eller funn blir presentert.

Kunnskapsverket ved Atle Hauge og Torhild Andersen

Bidrag kan enten publiseres i Kunnskapsverkets rapportserie eller om det blir mange nok bidrag på høyt nok faglig innhold, som et spesialnummer i et norsk fagfellevurdert tidsskrift som for eksempel Magma.

20. Bærekraftige forretningsmodeller – drivere, barrierer og muligheter
Norske forskere bidrar godt med ny kunnskap publisert i internasjonale tidsskrifter innen bedrifters samfunnsansvar (CSR) og bærekraftig næringsliv (corporate sustainability, CS) for tiden (Se for eksempel disse bidragene fra internasjonale tidsskrifter de 3 siste årene: Ahlström og Cornell (2018), Blindheim (2015), Carson et al. (2015a), Kreander et al. (2015), Midttun et al. (2015), Sjåfjell (2018), Sparrevik et al. (2018), Stoknes og Rockström (2018) og Vildåsen et al. (2017).). De gjør også mye god formidling av forskningsresultater på norsk (Se for eksempel disse fagfellevurderte norske bidragene fra de 3 siste årene: Almås et al. (2015), Carson et al. (2015b), Ditlev-Simonsen (2017), Gramstad et al. (2017), Jørgensen og Pedersen (2017), Navrud (2016), Thornam og Mamelund (2015), Utgård (2017), Varlid et al. (2017) og Ødegård og Salinas (2016)). Men norsk nærings- og organisasjonsliv trenger mer! Vi inviterer derfor til innsending av bidrag til et spesialnummer om bærekraftige forretningsmodeller i Magma. Underveis mot innsending til Magma arrangerer vi en egen parallellsesjon på NEON 2018 ved Høgskolen i Innlandet, med mulighet for innsending av utvidet sammendrag og tilhørende presentasjon.

Hvorfor bærekraftige forretningsmodeller?
Det trengs mer forskning på bærekraftige forretningsmodeller (BFM) akkurat nå fordi næringslivet – nasjonalt og internasjonalt – står overfor et massivt endringspress grunnet verdens bærekraftsproblemer, ny teknologi (f.eks. blockchain) og endrede kundepreferanser. (Bærekraftsproblemer i betydningen sosiale problemer (som f.eks. økonomisk ulikhet, jf. Almås, 2012) og miljømessige problemer (Rockström et al., 2009). I tillegg fremhever flere stemmer at man hittil har forsket for mye på om organisasjoner skal arbeide med CSR/CS, og at man nå må intensivere forskningen på hvordan organisasjoner best kan jobbe med CSR/CS (se f.eks. Margolis & Walsh, 2003; Stephan et al., 2016).

Bærekraftig forretningsmodellinnovasjon (BFMI) har blitt lansert som et verktøy for møte nettopp disse utfordringene (Roome & Louche, 2016; Schaltegger et al., 2012). BFMI kan defineres som:

“Innovasjoner som skaper signifikante positive effekter og/eller reduksjoner i negative effekter på miljøet og/eller samfunnet, gjennom endringer i måten organisasjonen og dens verdinettverk skaper, leverer og kaprer verdi”
(Bocken et al., 2014, s. 44, vår oversettelse)

Men trass i stadig økende kunnskapsproduksjon innen BFM (se f.eks. Jørgensen & Pedersen, 2015; Lovins et al., 1999; Ritala et al., 2018; Schaltegger et al., 2016; Stubbs & Cocklin, 2008) og BFMI (se f.eks. Boons et al., 2013; Evans et al., 2017; França et al., 2017; Inigo et al., 2017; Schaltegger et al., 2016b; Weissbrod & Bocken, 2017), og det tilstøtende fagfeltet forretningsmodellinnovasjon (se Foss & Saebi, 2017, for en oversikt), er feltet fortsatt ungt og uoversiktlig, med mange ubesvarte spørsmål. Det mangler også gode og praksisrelevante bidrag på norsk innen dette feltet (to nylige unntak: Gramstad et al., 2017; Jørgensen & Pedersen, 2017), og derfor trengs det i særskilt grad norskspråklig og praksisrelevant forskning på BFM og BFMI.

Hva ser vi etter?
Vi ser etter praksisrelevante forskningsbidrag innen BFM og BFMI rettet primært mot ledere og CSR-/bærekraftsansvarlige i norske organisasjoner. Bidragene kan fokusere på temaer som for eksempel:

– Drivere av og barrierer for BFM og BFMI
– Effekter av BFM og BFMI
– Bestepraksiser innen BFM og BFMI
– Sirkulærøkonomiske forretningsmodeller
– Hybride forretningsmodeller
– Særtrekk ved norske forretningsmodeller for bærekraft
– Implementering av BFM og ledelse av BFMI (inkludert ledelses- og kontrollsystemer)

Listen er tentativ, og kun ment til inspirasjon. Andre tematikker innen BFM og BFMI, eller tilstøtetende fagfelt, ønskes også velkomne dersom de oppleves som betimelige og praksisrelevante.

Praktisk informasjon
Nøkkeldatoer etter NEON:

11. februar 2019: Frist for innsending av manuskript til Magma

Merk: Man kan delta med bidrag på NEON 2018 uten at det forplikter til innsending av manuskript til Magma, og man kan også sende inn manuskript til Magma uten å sende bidrag til eller delta på NEON.

Format manuskript Magma:

Lengde: Maksimalt 5000 ord, inkludert sammendrag, ingress og litteraturliste Se ellers teknisk informasjon på Magma sine nettsider.

Referanser

Ahlström, H., & Cornell, S. E. (2018). Governance, polycentricity and the global nitrogen and phosphorus cycles. Environmental Science & Policy, 79, 54–65.
Almås, I. (2012). International Income Inequality: Measuring PPP Bias by Estimating Engel Curves for Food. American Economic Review, 102(2), 1093–1117.
Almås, I., Cappelen, A. W., Haaland, I., & Tungodden, B. (2015). Rettferdig ulikhet. Magma.
Econas tidsskrift for økonomi og ledelse, (6), 38–43.
Blindheim, B.-T. (2015). Institutional models of corporate social responsibility: A proposed refinement of the explicit-implicit framework. Business & Society, 54(1), 52–88.
Bocken, N. M. P., Short, S. W., Rana, P., & Evans, S. (2014). A literature and practice review to develop sustainable business model archetypes. Journal of Cleaner Production, 65,
42-56.
Boons, F., Montalvo, C., Quist, J., & Wagner, M. (2013). Sustainable innovation, business models and economic performance: an overview. Journal of Cleaner Production, 45, 1–8.
Carson, S. G., Hagen, Ø., & Sethi, S. P. (2015a). From Implicit to Explicit CSR in a Scandinavian Context: The Cases of HÅG and Hydro. Journal of Business Ethics, 127(1), 17–31.
Ditlev-Simonsen, C. D. (2017). Dulting – endringer i bærekraftig retning med god endringsledelse. Magma. Econas tidsskrift for økonomi og ledelse, (7), 61–69.
Carson, S. G., Kosberg, N., Skauge, T., & Laudal, T. (2015b). Etikk for beslutningstakere. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Evans, S., Vladimirova, D., Holgado, M., Van Fossen, K., Yang, M., Silva, E. A., & Barlow, C. Y. (2017). Business Model Innovation for Sustainability: Towards a Unified Perspective for Creation of Sustainable Business Models. Business Strategy and the Environment, 26(5), 597–608.
Foss, N. J., & Saebi, T. (2017). Fifteen Years of Research on Business Model Innovation.
Journal of Management, 43(1), 200–227.

França, C. L., Broman, G., Robèrt, K.-H., Basile, G., & Trygg, L. (2017). An approach to business model innovation and design for strategic sustainable development. Journal of Cleaner Production, 140, 155–166.
Gramstad, C. S., Helland, S., & Saebi, T. (Red.). (2017). Nye forretningsmodeller i handelen.
Innovasjon for en bærekraftig fremtid. Oslo: Universitetsforlaget.
Inigo, E. A., Albareda, L., & Ritala, P. (2017). Business model innovation for sustainability: exploring evolutionary and radical approaches through dynamic capabilities. Industry and Innovation, 24(5), 515–542.
Jørgensen, S., & Pedersen, L. J. T. (2015). Responsible and Profitable. Strategies for sustainable business models. Oslo, Norway: Cappelen Damm Akademisk.
Jørgensen, S., & Pedersen, L. J. T. (2017). RESTART. 7 veier til bærekraftig business. Oslo: Cappelen Damm Akademisk.
Kreander, N., McPhail, K., & Beattie, V. (2015). Charity ethical investments in Norway and the UK: A comparative institutional analysis including the impact of a sovereign wealth fund. Accounting, Auditing & Accountability Journal, 28(4), 581–617.
Lovins, A. B., Lovins, L. H., & Hawken, P. (1999). A road map for natural capitalism. Harvard Business Review, 77(3), 145–158.
Midttun, A., Gjølberg, M., Kourula, A., Sweet, S., & Vallentin, S. (2015). Public Policies for Corporate Social Responsibility in Four Nordic Countries. Business & Society, 54(4), 464–500.
Navrud, S. (2016). Miljørapportering – fra utslippsregnskap til økosystemtjenester og miljøkostnader? Praktisk økonomi & finans, 32(03), 274–281.
Ritala, P., Huotari, P., Bocken, N., Albareda, L., & Puumalainen, K. (2018). Sustainable business model adoption among S&P 500 firms: A longitudinal content analysis study. Journal of Cleaner Production, 170, 216–226.
Rockström, J., Steffen, W., Noone, K., Persson, A., Chapin, F. S., Lambin, E. F., … Foley, J. A. (2009). A safe operating space for humanity. Nature, 461(7263), 472–475.
Roome, N., & Louche, C. (2016). Journeying Toward Business Models for Sustainability: A Conceptual Model Found Inside the Black Box of Organisational Transformation. Organization & Environment, 29(1), 11–35.
Schaltegger, S., Hansen, E. G., & Lüdeke-Freund, F. (2016a). Business Models for Sustainability: Origins, Present Research, and Future Avenues. Organization & Environment, 29(1), 3–10.
Schaltegger, S., Lüdeke-Freund, F., & Hansen, E. G. (2012). Business cases for sustainability: the role of business model innovation for corporate sustainability. International Journal of Innovation and Sustainable Development, 6(2), 95–119.
Schaltegger, S., Lüdeke-Freund, F., & Hansen, E. G. (2016b). Business Models for Sustainability: A Co-Evolutionary Analysis of Sustainable Entrepreneurship, Innovation, and Transformation. Organization & Environment, 29(3), 264 –289.
Sjåfjell, B. (2018). Redefining the Corporation for a Sustainable New Economy. Journal of Law and Society, 45(1), 29–45.

Sparrevik, M., Wangen, H. F., Fet, A. M., & De Boer, L. (2018). Green public procurement–A case study of an innovative building project in Norway. Journal of Cleaner Production, 188, 879–887.
Stephan, U., Patterson, M., Kelly, C., & Mair, J. (2016). Organizations Driving Positive Social Change: A Review and an Integrative Framework of Change Processes. Journal of Management, 42(5), 1250–1281.
Stoknes, P. E., & Rockström, J. (2018). Redefining green growth within planetary boundaries.
Energy Research & Social Science, 44, 41–49.
Stubbs, W., & Cocklin, C. (2008). Conceptualizing a “Sustainability Business Model”.
Organization & Environment, 21(2), 103–127.
Thornam, H., & Mamelund, E. (2015). Hvorfor fremtidens rapportering er integrert – og hvordan ta det første steget. Magma. Econas tidsskrift for økonomi og ledelse, (1), 62–69.
Utgård, J. (2017). Er samfunnsansvar lønnsomt? Magma. Econas tidsskrift for økonomi og ledelse, (7), 24–30.
Varlid, V., Moen, K., & Lervik-Olsen, L. (2017). Bruk kompetansen din når du tar samfunnsansvar! Magma. Econas tidsskrift for økonomi og ledelse, (7), 31–42.
Vildåsen, S. S., Keitsch, M., & Fet, A. M. (2017). Clarifying the Epistemology of Corporate Sustainability. Ecological Economics, 138, 40–46.
Weissbrod, I., & Bocken, N. M. P. (2017). Developing sustainable business experimentation capability–A case study. Journal of Cleaner Production, 142, 2663–2676.
Ødegård, A., & Salinas, C. G. (2016). Samfunnsansvar i praksis – et møte mellom fortid og fremtid. Det finske selskapet UPM og lokalsamfunnet Fray Bentos i Uruguay. Magma. Econas tidsskrift for økonomi og ledelse, (5), 59–66.

Ansvarlige

Sveinung Jørgensen, Førsteamanuensis, Høgskolen i Innlandet, sveinung.jorgensen@inn.no
Lars Jacob Tynes Pedersen, Førsteamanuensis, Norges Handelshøyskole
Erlend Aas Gulbrandsen, stipendiat, Høgskolen i Innlandet, erlend.aas.gulbrandsen@inn.no

21. Still a Nordic model of organization and management?

The so called Nordic model seems to gain in strength as a brand. Also, recent popular theories of management and organization emphasize principles and values associated with the Nordic management tradition such as workers influence, distributed leadership, team organizing etc. At the same time, it is often pointed out that there has been a strong inflow of models of organizing and management from the Anglo-American context into the Nordic region. Many Nordic firms and public agencies now seem to be keen to introduce mainstream practices and organizational models, rather than look for or develop something particularly “Nordic”.

There have also been a few studies pointing to a similar translation of organizational concepts from the Nordic region, to other contexts, but such studies frequently end up concluding that the Nordic model is vanishing at home-front and that it is frequently «lost in translation» as it is exported. One question asked is whether the influx of new management concepts from the Anglo-Saxon and other contexts really represent a challenge to the established employment systems within the Nordic countries. Many observers have pointed out the paradoxical survival of the Nordic model on a societal and global level at the same time as the preconditions for what historically been labeled the Nordic model at a workplace level seems not to be present any more.

We invite papers that either deal with the idea that there is a Nordic model within management and organization at work in Nordic societies and whether this model, if it ever existed, is now challenged by current development trends. To what extent is the current models challenged by the influx of new management concepts related to digitalization, the sharing economy or financialization?

Papers that explore how actors are making use of the Nordic model of organization and management in reform processes within the Nordic countries or in other parts of the world are also welcome.

This session also welcome papers about leadership as cultural phenomenon.  Implicit leadership theories in a cross-cultural setting and the emerging discourse about  leaderism.

We are also interested in papers looking at the Nordic model from a perspective of innovation capacity – both on the national and organizational level.

Ansvarlige

Haldor Byrkjeflot, Professor, Universitetet i Oslo, haldor.byrkjeflot@hf.uio.no
Lars Klemsdal, Førsteamanuensis, Universitetet i Oslo, ars.klemsdal@sosgeo.uio.no
Jan Ketil Arnulf, Professor, Handelshøgskolen BI, jan.k.arnulf@bi.no
Hanne Finnestrand, Førsteamanuensis, NTNU. Hanne.finnestrand@ntnu.no

22. Kreativitet og innovasjon

I følge Hjort, Strati, Dodd og Weik (2018) preges organisasjonsforskning av et dramatisk konseptuelt klimaskifte fra faste til flytende former for organisasjon og organisering. Parallelt har kreativitet og innovasjon vokst frem som de fremste symbol på veien til overlevelse og vekst i en turbulent verden preget av industriell kompleksitet, raske teknologiske skift, store globale, sosiale og økonomiske utfordringer og raske endringer i markeds- og konkurranseforhold (Oddane, 2017). Ordene opptrer tidvis hver for seg, men ofte som par i den den populære begrepsduoen kreativitet. Det er bred enighet om at begrepene er nært beslektet og at kreativitet er en forutsetning for innovasjon. Til tross for dette preges forskningslitteratur av et dyptgripende skille mellom kreativitetsforskning og innovasjonsforskning. Mens kreativitetsforskere primært er opptatt idégenerering på mikronivå, retter innovasjonsforskere blikket mot implementering av kreative ideer på makronivå (Perry-Smith og Mannucci, 2017). Arbeidsdelingen er opphav til forenklede og ensidige forestillinger av kreativitet og innovasjon, herunder sammenhengen mellom dem (Oddane, 2017). I tillegg vanskeliggjør den fruktbare diskusjoner mellom kreativitetsforskere og innovasjonsforskere (Sawyer, 2011; Dogson, 2011). Av den grunn er det på høy tid å bygge bro mellom de respektive fagfeltene (Dogson, 2011; Andersson et al., 2014 Cropley, 2016), noe denne sesjonen inviterer til.

Sesjonen legger til grunn at kreativitet og innovasjon involverer åpne problem (Amabile, 1996; Coyne, 2005) og kollektiv problemløsing (Hargadon og Becky, 2006; Hessel, 2013; Oddane, 2017). Åpne problem er komplekse, ikke-rutinebaserte oppgaver, som i motsetning til lukkede problem ikke kan løses ved hjelp av kjente oppskrifter, rutiner eller fremgangsmåter alene, eksemplifisert ved spørsmål som: Hvordan løse problemene med plast i havet? Hvordan lykkes med Samhandlingsreformen? og Hvordan skape god og fremtidsrettet undervisning i organisasjonsfaget ved norske universitet og høyskoler? Problemets natur nødvendiggjør kollektiv innsats fra et mangfold av aktører som ikke kan forutsi konsekvenser av egne valg eller det endelige utfallet av problemløsingsprosessen. Slik blir mot og evne til å skape nytt i komplekse, uforutsigbare omgivelser en sentral problemstilling for de fleste organisasjoner.

Gjennom sesjonen ønsker vi en bred tematisering av problemstillinger, praksiser og perspektiv knyttet til virksomheters arbeid med åpne problem i ulike organisatoriske, tematiske og bransjemessige kontekster.

 

Form

Vi ønsker å invitere til presentasjon og refleksjon av ideer, problemstillinger og forskningsresultat i form av paper-presentasjon. Konseptuelle, empiriske og metodiske bidrag ønskes velkommen– gjerne problematiserende og nytenkende innspill som kan bygge bro mellom kreativitetsforskning og innovasjonsforskning. Sesjonen åpner for en blanding av innsendte papers (med innsending av abstracts i tråd med vanlig NEON-prosedyre) og papers/idéskisser som presenteres der og da. Innsendte papers vil bli gjenstand for forberedte kommentarer fra minst en utvalgt kommentator, som rekrutteres blant de som deltar med innsendte papers. Avhengig av antall deltakere vil det bli satt av god tid til tilbakemelding på alle presenterte papers.

 

Publisering og formidling:

Vi legger ikke opp til egne publiseringsaktiviteter, men vil oppmuntre deltakerne til å produsere bidrag som kan bli vurdert for de publiseringsplanene konferanseledelsen legger opp til.

 

Ansvarlig for sesjonen:

Torild Alise W. Oddane, førsteamanuensis, NTNU Handelshøyskolen
E-post: torild.a.oddane@ntnu.no,
Mobiltelefon: +47 913 04 324
Skypetelefon: +47 73 55 99 02
Postadresse: NTNU Handelshøyskolen, 7491 TRONDHEIM

Knut Arne Hovdal, førsteamanuensis, NORD universitet
E-post: knut.a.hovdal@nord.noMobiltelefon: +47 952 00 051
Skypetelefon: +47 74 11 22 57
Postadresse: NORD, campus Levanger
Postboks 93, 7601 LEVANGER

23. New Public Management gjennom 40 år. Hvor står vi nå?
New public management (NPM), conceptualized as different administrative doctrines often used in public sector reforms in many OECD-countries since 1979, has been discussed and studied for a long time. Many conceptualise NPM as radical reforms and thinking closely related to neo-liberalism and policies aiming at reducing the traditional public administration (TPA) and the size of the public sector, typically by privatization, contracting out services and using more formal contracts and financial incentives in management and employee relations. Even though this is a common conception of NPM, there are also many other administrative doctrines that are used in public sector reforms as alternatives to bureaucracy in the traditional public administration, such as decentralization and empowerment, in addition to the most radical ‘hard core’ NPM-elements. Often-used management tools such as strategic planning, organizational design, performance management, and evaluation, have also been employed in public management reforms for strengthening the government capacity and functioning without necessarily aiming for reducing the scope or size of the public sector, at least in the Nordic countries. Therefore, NPM is ill-defined as congruent with only one ideology and only with one fiscal policy. In fact, NPM-doctrines have been embraced by social democrat, liberal as well as conservative political regimes, and the specific policies adopted have often been pragmatic, complex, gradual, and adapted to specific local circumstances. Some have pointed to the many unintended effects of using typical NPM-related doctrines and therefore argued for the reintroduction of bureaucracy and better co-ordination in government. Others have argued for replacing NPM with other paradigms with allegedly newer conceptions of governance such as new public service (NPS) in the USA and co-production and new public governance (NPG) in Europe. Still others have argued for viewing traditional public administration, NPM and NPG not as competing paradigms but as complementing and co-existing paradigms where the major public policy problem is finding a good balance of different administrative doctrines and practices over time, between different sectors and across different tiers of government, resulting in hybrid organisations. Common to many of these discourses is the lack of hard evidence on the outcomes of many reforms and different management tools, possibly because producing such evidence is so hard to do. However, there is a growing empirical literature also on the effects of public sector reforms and the impacts of many management tools, partly because there is better access to relevant administrative data and the availability of time series data. 40 years (nearly) after NPM were introduced is an opportune time to take stock and assess some of the experiences with NPM reforms and their related administrative doctrines and management tools. In this track we move beyond the discourse on ‘for’ or ‘against’ NPM and ask:

  • How has NPM been conceptualized in the Nordic countries
  • How has different countries and public sector organisations adopted typical NPM-related administrative doctrines and management tools?
  • How has the strategic management affected strategic thinking and planning in public sector organisations, and how has this development affected public sector organisations’ outcomes and innovation?
  • How has organizational design including agencification and contracting out affected public sector organisations, and how has this development affected public sector organisations’ practices, efficiency and effectiveness, including innovation?
  • How has the performance management affected public sector organisations, and how has this development affected public sector organisations’ efficiency, effectiveness and innovation?

We expect these issues to be discussed further at different seminars and conferences in the coming year, and this track may be used as a stepping stone for those who want to develop research ideas, empirical or comparative papers. Papers that document the adoption of NPM-related administrative doctrines and papers that empirically assess the impact of typical NPM-related management tools in the Nordic countries are especially welcome.

Organisers of this track are:

Åge Johnsen, OsloMet–Oslo Metropolitan University, email: aage.johnsen@oslomet.no
Jesper Rosenberg Hansen, Aarhus University, email: jhansen@mgmt.au.dk
Tobias Johansson, Örebro University, email: tobias.johansson@oru.se
Sven Siverbo, University West, email: sven.siverbo@hv.se

Abstracts of no more than 500 words should be uploaded on the conference website link by 12 August. Notification of acceptance is due no later than 10 September. Deadline for full papers is 14 October. There will be a discussant for each paper. Papers may be published in a special issue of a relevant journal or as a book.


24. Annet
Dersom du ikke finner et passende track, registrer ditt paper under “annet” og oppgi tema i feltet “Other, please specify your topic“.

Abstract

Abstract bør angi problemstillingen/formålet, eventuelle hypoteser, design/metodologi, analyse, konklusjon og originalitet/implikasjoner. Skal ikke overstige 500 ord. Abstractet registreres inn i konferansens nettbaserte skjema. Vi ønsker også papers fra land utenfor Norge velkommen. Abstracts
og papers på engelsk godtas.

Frist for innsending av abstracts er gått ut.

Papers og papersesjoner

Tema for og lengde av ferdig paper må være i overensstemmelse med de krav, som tidsskriftet, du ønsker å publisere i, stiller. Angi på første side av ferdig paper: Tittel på paper, navn på forfatter(e), epost og institusjon. Papers sendes inn til track ansvarlig. Track ansvarlig organiserer også programmet i sine sesjoner i forhold til tid til presentasjon, kommentarer fra discussants og dialog.

Viktige datoer:

  • Ny frist for abstracts: 2. september
  • Tilbakemelding på vurdering: 10. september 2018
  • Frist påmelding: 14. oktober 2018
  • Frist for papers: 14. oktober 2018 (kan variere fra det enkelte track)
Print Friendly, PDF & Email